-
Paul Brunner med et blomstrende liv
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg På god avstand kan du se hvor gartner og blomsterdekoratør Paul Brunner (79) bor i Underlia. På balkongen, som vender ut mot Drammen by, står kasser og potter tett i tett fulle av fargerike blomster. Rekkehusleiligheten har også busker, trær, planter og blomster på tre sider, og fra inngangspartiet kommer du trinnvis ned til en hyggelig uteplass med bord og stoler. – Fra balkongen har jeg fjordutsikt, noe som betyr mye for meg, forteller Paul Brunner og peker så på de tre høye blokkene rett forut. I ei av dem bodde han sammen med sin sykepleierkone Britt-Marie før de flyttet rett over veien til…
-
Piknik
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Nahm-nahm, her er det mange fristende munnfuller. Det var en helt vanlig hverdagsmorgen, klokka hadde ennå ikke slått ni slag. Litt dorsk og slapp i kroppen satt jeg på jobben. Kaffen hadde ennå ikke begynt sin oppvekking av de forskjellige kroppsdelene, for det er langt ut til langfingerens fingertupp. Da kimte telefonen på kontorpulten. Hjertet hoppet litt, men høyre hånd strakk seg refleksmessig etter det illsinte telefonrøret. – Hei, sa en svært blid og morgenfrisk stemme i den andre enden av telefonledningen. – Hei og god morgen, svarte jeg. – I dag inviterer jeg på piknik. Jeg kommer til deg klokka 11.00, fortsatte den…
-
Regnskog
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Sola dytter meg framover med sine varme stråler, og lager en skyggefigur som holder følge med meg som en trofast venn. Ei t-skjorte, en shorts og et par joggesko er hele turutrustningen. Jeg går kjapt bortover asfalten, som snart går over i en skogssti. Byens larm og jevne dur blir avløst av fuglekvitter og vindsus i tretoppene. Treets topp gjemmer mange flyvedyktige skapninger. Jeg nyser og med ett er jeg omgitt av flaksende fugler som flyr opp fra skogsbunnen. De flyr redde opp og bort, og jeg blir stående å speide etter dem. Jeg kjenner at jeg er litt lei meg for all ståheien…
-
Har idretten monopol?
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Det var en gang en oldemor og en oldefar som ville til skogs en dag fordi det var slikt et vakkert vær. Oldefar med sekk på ryggen, gikk først. Oldemor et par skritt etter. Langs stien de fulgte blinket det i små snøkrystaller og gråspurven kvitret i tretoppene, riktig idyllisk. Oldemor og oldefar koste seg der de gikk. Og i ryggsekken hadde de brødskiver med geitost på og rykende varm kaffe på termosen. Kunne to pensjonister ha det bedre? Skogens stillhet ble plutselig brutt av en gneldrende mannsstemme: – Se og kom dere der ut av løypa! Oldemor og oldefar skvatt til. Foran dem…
-
Timer før snøfall
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Jeg fikk e-post med en koselig invitasjon. Som jeg straks takket ja til. Endelig kom dagen, 17. november: På kalenderen stod det “Vera – skogstur”. På bussen oppover til mine barndoms trakter, tenkte jeg på e-postens ordlyd: Vil du være med på skogstur. Jeg tar med rødspritapparat, så steker vi egg og bacon. Nerdammen i høststillhet. Og jeg gleder meg der jeg sitter: til turen, kaffen, egget og baconet. Jeg har kledd meg godt. Det er vinter i lufta. Utenfor bussvinduet er landskapet grått og svart, og jeg ser folk hutrer og haster av gårde. Det er varmt i bussen, og jeg er veldig…