-
Høl i hue
Tekst: Birgitte Simensen Berg Etter å ha gravd meg ut av ei svær snøfonn, har jeg følgende å melde fra en nordpolekspedisjon til Solbergelva fredag 6. januar (godt det ikke var fredag 13-ende). 1) Bussopplevelse: Det blir først en slitsom vassetur i snødrevet, litt på fortauet og mest i veibanen. Oppfordringen fra høyeste hold er å la bilen stå og ta bussen. Som ikke kommer. Ventetida er lang, våt og kald i busskuret som er nedsnødd og gjemt bak en høy brøytekant. Så kommer endelig bussen, som skulle ha vært der en halv time tidligere. «Min» buss ville mest sannsynlig dukke opp en halv time senere enn oppsatt ifølge den…
-
Skjulte spor
Snøen skjuler alle spor – alt ugjort arbeid fra i fjor. Snøen skjuler alle merker – sår som ikke gror, men verker. Når den hvite vårsol kommer, snøen smelter, lyset flommer vil du se det uoppgjorte, det er slettes ikke borte! Unni Helleland
-
Stille sne
Der er ingenting i verden så stille som sne, når den sakte gjennom luften daler, dæmper dine skridt, tysser blidt på de stemmer som for højlydt taler (Helge Rode).
-
Snømorgon
Eit under hende stilt i natt: Vi sov, og det har snødd. Og alle vegar grodde att der alle folk har trødd. Vi trør og trør, men sjå, om litt er faret grødd på ny. Og jorda ligg i nysnø-kvitt i første gråe gry. Halldis Moren Vesaas
-
Skarverennet – sett gjennom mine to blå øyne med solbriller på
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Klar, ferdig, gå!!! Det ligger nok et skarverenn foran oss! Fremdeles ligger den hvite snøen der uten spor av skipar og stavehull i et område, hvor tusener på tusener av tobeinte i en årrekke har gått i de samme sporene. Og selv om skisporene renner bort med snøsmeltingen hvert eneste år, kan selv en sterk vårsol ikke få minnene til å forsvinne: Hvordan var det så…. Klokka seks presis ble vi vekket av en blid stemme som ønsket oss god morgen! Noe ønske fikk han ikke tilbake, da både øyne og munn var svært lukket på det tidspunkt av oppvåkningen, men et grøtet tusen…
-
Rør’ oss på Røros
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Toget kan ta deg med på en eventyrlig reise. Tut og kjør. Tida har så vidt fått snust litt på november måned. På utsida av togvinduet er det grått og vått, og menneskene hutrer seg fram og tilbake i landskapet. Taktfast synger toget oss nordover, og vi lener oss makelige tilbake i togsetene. Noen leser, noen prater, noen slumrer og noen kikker ut på nakne trær og lune hus med lys i. Solan og Ludvigs Avdal møter oss med snø på bakken. Høsten er gått over i vinter, og automatisk trekker vi jakka sammen i halsen. Så tøffer toget videre innover i det hvite…
-
Søstrene Sol og Lys
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Et teppe med hvitveis i alleen i Gulskogen gårds hage. Da er det vår. De leker ute. De boltrer seg ved den blå inngangsdøra mi og rundt de røde husveggene mine. De danser rundt bærbuskene og klatrer oppi epletreet. De fniser og ler med en trillende og klar latter. Det er godt at de gode søstrene er tilbake igjen! De er like blide og strålende i år som i fjor, selv om de hele tida må utkjempe et lite slagsmål med de kranglete trillingbrødrene Snø, Kulde og Mørke. Men søstrene kan klore og bite fra seg, så det er vel ikke lenge før de…
-
Påske gul
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Gule kyllinger. Gule stearinlys. Appelsin. Har du gravd fram hytta di? Påskehytta skal i bruk om den ikke har vært bebodd før i vinter. Den kjære hytta, som er blitt en livsstil for rundt 300 000 norske familier. Nordmenn er et hyttefolk, da Norge har trolig flest hytter i forhold til folketallet i verden. I cirka 100 år har nordmenn hatt hytte, og bakgrunnen for denne hyttekulturen kan man kanskje si at setrene har vært. Hvem er det så som eier hytte? Det viser seg at hytteeiere fins i alle samfunnslag, og i alle områder av landet. Hytta forbinder folk med frihet, natur, avkobling…
-
Santa Lucia
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Sankta Lucia kommer før de hellige tre konger. Småhutrende kommer jeg ned på kjøkkenet, tenner lyser og ønsker en ny dag velkommen. På veggen henger årskalenderen: jeg river av gårsdagen med en kjapp håndbevegelse og leser: 13. desember – luciadagen. Hvem var så denne Lucia? Hun var ei ung kvinne som etter legenden led martyrdøden i Syrakus i år 304. Så ble hun helgen og fikk føyd til sankt foran navnet sitt: Sankt Lucia. Lucianatta blir i norsk folketro regnet som årets lengste natt: det kom av at på slutten av middelalderen var 13. desember vintersolvervdagen. Det var den gang da. Nå viser kalenderen…
-
Snøkald glede
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Opp og ned i det uendelige. Denne vinteren har jeg hørt mange forbannelser, sukk og stønn. Jeg har sett mange oppgitte fjes og jeg har følt at noe har vært galt. Det hvite stoffet som legger seg lag på lag er problemet. Det hvite stoffet som heter snø på folkemunne eller sne på litt eldre folkemunne og i dikterverden. Tenk at dette stoffet som ikke gir fra seg en lyd, er smakløs og fargeløs, ja, at det skal vekke så mye forakt! Disse snøkornene som hver for seg er en vakkert formet krystall, hvor hver og en er helt unik – akkurat som våre…