Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Plutselig – som et trylleslag – fra hard asfalt til myk sand. Jeg gikk på kjente veier. Det var grå hverdag og grytidlig morgen. Målet var plottet inn, og min indre kompassnål pekte i riktig retning. Rett fram lå jobben. Da kjente jeg at noen pirket meg forsiktig på Les mer omDen gode fe[…]
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Skal vi ta et bad? Det er visst nesten ingen som er lenger. Og det er vel best slik. Vi får en gang ta til takke med den kroppen vi har: Den er vi født med og den skal vi dø med. Den har vi fast følge med hele Les mer omBlyg[…]
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Fotavtrykk som forsvinner i havet. … på den greske øya. Som saltstøtter ligger, sitter og står de bortetter i den varme, hvite sanda. Eller de boltrer seg som yre seler i det krystallklare, grønne vannet. Kaster ball eller skjener brett, eller slår små gummiballer fra trebrett til trebrett. De Les mer omTrøndere og nordlendinger kryr det av[…]
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Med utsikt fra Lanzarote til Fuerteventura, måker og ferja, som går i skytteltrafikk dag som kveld – se film. Les mer om Lanzarote. Ei strand. En palme. Et hav å hoppe uti. Eller vasse sakte, sakte. Å kjenne vannet krype oppover kroppen. Og så endelig bestemme seg. Legge på Les mer omLanzarote i bilder og på film[…]
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Sola har gnidd søvnen ut av øynene og grer sine lange solstråler. Det er tidlig morgen, men sola for forlengst gnidd søvnen ut av øynene. Den grer sine lange solstråler og blir aldri lei av å speile seg i den glitrende vannflata. Bølgene slår taktfast innover stranda: noen korte Les mer omBulgaria: Latkvinnesliv[…]
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Sola leker gjemsel bak skyene. Når vinterværet herjer som verst med kropp og sjel, drømmer vi noen ganger om endeløse badestrender og ei trofast sol. Ei sol som er festet som ei vakker brosje mot en himmelblå bakgrunn. Ei solbrosje som blender oss og får tusenvis av små diamanter Les mer omSardiner på Sardinia[…]
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Oktobersola speiler seg i Elveharpen og Drammenselva. Kalenderen vår blir tynnere og tynnere, da vi river av ett og ett tallark for hver dag som går. Tida kommer, er et annet utsagn, men vår kalenderen blir ikke tykkere av hvilket verb vi bruker. Som regel er det koseligere med Les mer omOktober[…]