-
Den gode fe
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Plutselig – som et trylleslag – fra hard asfalt til myk sand. Jeg gikk på kjente veier. Det var grå hverdag og grytidlig morgen. Målet var plottet inn, og min indre kompassnål pekte i riktig retning. Rett fram lå jobben. Da kjente jeg at noen pirket meg forsiktig på ryggen. Jeg snudde meg. En lys, svevende kvinneskikkelse smilte til meg. I hånden holdt hun en kort pekestokk – en tryllestav. Jeg gnei meg i øynene. Jeg var plutselig ikke sikker på om jeg fremdeles sov og feen var en barnslig drøm. – Hei, svarte jeg spakt. – Jeg har sett deg gå over plassen…
-
Blyg
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Skal vi ta et bad? Det er visst nesten ingen som er lenger. Og det er vel best slik. Vi får en gang ta til takke med den kroppen vi har: Den er vi født med og den skal vi dø med. Den har vi fast følge med hele livet – kroppen er trofastheten selv. Det er ikke alltid den er like medgjørlig og grei. Noen gangerhoster og harker det litt i maskineriet, noen ganger er den lat og noen ganger hyperaktiv. Og innenfor huden tikker og går det helt av seg selv: blodet fosser rundt i årene, hjertet slår stort sett taktfast, lungene…
-
Trøndere og nordlendinger kryr det av
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Fotavtrykk som forsvinner i havet. … på den greske øya. Som saltstøtter ligger, sitter og står de bortetter i den varme, hvite sanda. Eller de boltrer seg som yre seler i det krystallklare, grønne vannet. Kaster ball eller skjener brett, eller slår små gummiballer fra trebrett til trebrett. De storkoser seg, og glemt var snøen som falt i år, ifjor og i årene før der igjen. Kan busser sprekke opp i skjøten? Spørsmålet kommer helt av seg selv, der vi står i en fullstappa buss. Kroppene svaier og nærkontakten er til tider ikke bare pirrende. Det ligger diverse kroppslukter og vibrerer i den hete…
-
Lanzarote i bilder og på film
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Med utsikt fra Lanzarote til Fuerteventura, måker og ferja, som går i skytteltrafikk dag som kveld – se film. Les mer om Lanzarote. Ei strand. En palme. Et hav å hoppe uti. Eller vasse sakte, sakte. Å kjenne vannet krype oppover kroppen. Og så endelig bestemme seg. Legge på svøm. Utover. Utover. Til verdens ende. Helt til man ikke lenger hører palmesuset. Inne fra stranda. Fotspor i sand. Som forsvinner i vann. Fotsporene blir der en kort stund. Så kommer det en bølge. Så én til. De visker lett ut sporene. Men nye spor kan lages. Fotspor som forsvinner ut i vannet. Andre spor…
-
Bulgaria: Latkvinnesliv
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Sola har gnidd søvnen ut av øynene og grer sine lange solstråler. Det er tidlig morgen, men sola for forlengst gnidd søvnen ut av øynene. Den grer sine lange solstråler og blir aldri lei av å speile seg i den glitrende vannflata. Bølgene slår taktfast innover stranda: noen korte bølgetoner, andre kraftige og lange – taktfaste slag med hvite skumtopper på. Det er sjelden stille der havet gaper og viser stolt fram sine feilfrie tenner. Bølgene rekker tunge og etterlater spor i det lyse sandansiktet. Det varme vannet smyger seg over sanda og gjør den mørk og våt. Beina mine hopper og danser bortover…
-
Sardiner på Sardinia
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Sola leker gjemsel bak skyene. Når vinterværet herjer som verst med kropp og sjel, drømmer vi noen ganger om endeløse badestrender og ei trofast sol. Ei sol som er festet som ei vakker brosje mot en himmelblå bakgrunn. Ei solbrosje som blender oss og får tusenvis av små diamanter til å glitre i en havoverflate, som kruser seg av vellyst. Noen ganger hender det at drømmer går i oppfyllelse. Plutselig har vi varm, hvit sand under føttene. Over oss ei sol som skinner fra morgen til kveld. Foran oss en parasoll og ei solseng. Og et blågrønt hav. Vi løper uti og lar det…
-
Oktober
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Oktobersola speiler seg i Elveharpen og Drammenselva. Kalenderen vår blir tynnere og tynnere, da vi river av ett og ett tallark for hver dag som går. Tida kommer, er et annet utsagn, men vår kalenderen blir ikke tykkere av hvilket verb vi bruker. Som regel er det koseligere med noe som kommer enn noe som går – et besøk heller enn en avskjed. Vi har vinket farvel til september, og åpner døra på gløtt og slipper oktober inn i varmen. Lappeteppe av blader i grønt, gult og rødt. Enhver årstid har sin sjarm, også oktober: Ute i skogen og på fjellet er det et…