-
«Fengslende» togparkering
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Ved å bruke Ryghkollens stadig minkende sandtak kan man slå to fluer i én (eiendoms) smekk: Togparkering nederst og fengsel øverst. Kort vei til dagens jernbanetrasé, spare verdifull matjord, miljøvennlig togtransport av fanger, i tillegg til at de innsatte og ansatte får fin utsikt til Drammenselva og prærielandskapet på Daler. Det kan bli en vinn-vinn-situasjon. De innsatte kan bruke toghallen som arbeidsverksted, blant annet rengjøre vognsettene innvendig og vaske vekk tagging utvendig. Samt foreta små eller store reparasjoner på togsettene, da mange av fangene er både fingernemme og kreative. Kanskje forslaget blir spor i sand? Tida får vise. Debattinnlegget i DT 29.09.21 og https://eavis.dt.no/titles/drammenstidende/6097/publications/2257/pages/10
-
Dempet togtuting
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Jeg syklet i den stille, mørke kveld i Buskerudveien. Da boret plutselig en ulende lyd nådeløst og skjærende gjennom stillheten: toget tutet på høyeste nivå, flere kilometer unna, på Pukerud. Alle skjønner at toget må varsle ved usikre planoverganger, men er det nødvendig å tute oss øra fulle? Eller er det slik at tuten har én innstilling – ekstremt høyt? Jeg ser for meg gamlemor hopper høyt i senga, lillegutt setter maten i halsen, fuglene slenger vingene foran øyne og ører, og ikke bare haren, men også hesten opplever galopperende harehjerte. Toget er miljøvennlig, men den høye tutinga er miljøstøy, noe mennesker og dyr…
-
3. fjellbrev: Siste etappe – tilbake til sivilisasjonen
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg På stien går og springer sauene, som er ganske folkeskye. Allerede klokka 08.00 sitter vi og spiser frokost. Dagens etappe er satt til åtte timer og fram til Haugastøl må vi før klokka 16.05. Da går nemlig torget til Drammen. Regntøy og gummistøvler er vi utstyrt med a vi tar farvel med Raggsteindalshytta. I den ganske harde oppstigningen fra hytta, legger vi snart ett og ett plagg tilbake i sekken. Tåke og duskregn følger oss et lite stykke på veien. Gummistøvlene kommer godt med, da stien fører oss over myr og områder fulle av søle. Ved Folarskardtjørn tar vi dagens rast. Vi samler krefter…
-
Skarverennet: Snø, sol, ski, staver, sekk og stølhet
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Møter vi Marit Bjørgen på vår vei over fjellet, mon tro? Grytidlig må vi opp den siste lørdagen i april. Himmelen har ennå ikke ristet av seg dislaget, og toget står søvning på stasjonen. Med kjappe skritt stiger vi på med ski, staver og sekken full av sjokolade, ulltøy, solbriller, niste og termos med gloheit kaffe. Og smøring til fjes og ski. Har vi glemt noe? Sikkert! På setet bak sitter et par kvinner med ansikter preget av alder og vær, fulle av forventning og pågangsmot. Etter hvert som toget snor seg oppover dalsiden får vi gnidd søvnen ut av øynene. Gomlende på ei…
-
Toget er gått
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Jeg står igjen på perrongen. Og ser. At toget beveger seg raskere og raskere – og til slutt forsvinner i det fjerne. Jeg står fremdeles på det samme stedet. Med tjukke vinterstøvler i kald snø. Fremdeles holder jeg krampaktig fast i den tunge kofferten. Den er så tung. Av fortvilelse og håpløshet. Og lett sommertøy, som med ett kjennes blytungt. Toget er gått og jeg står igjen. Alene på perrongen. En svart prikk i alt det hvite. En liten prikk i en stor by. Hva gjør jeg nå? Jeg må rekke flyet. Jeg har alle billettene til vennene som venter på flyplassen. De er…