-
Lær om trær
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Det er mange som går, løper eller sykler på gang- og sykkelveien fra Pølsesvingen på Grønland til Gulskogen gård og videre mot Rødskog gård. Ivrige skolebarn skravler i vei, mens søte barnehagebarn – i refleksvester som rekker til knærne – leier hverandre, der de går pent to og to. På høyre hånd er Drammenselva følgesvenn på turen. Og langs elvebredden vokser det busker og trær, ja, mange forskjellige trær, men hva heter dem alle sammen? Trærne som nå ikler seg høstfarger og avkler seg uten blygsel. Skolelærdommen hentes fram: noen trær er lette å huske, mens andre dessverre ligger i glemselens slør, spesielt hos…
-
La lønna leve!
Vakre hundreåringer vokser ikke på trær. Kanskje Skogliveiens gamle og majestetiske lønnetre står for fall, noe som hadde vært veldig trist. På bildet er treet kledd i høstfarger, men det er vakkert året rundt. Selv nå med nakne greiner. Vi trenger trær i bymiljøet, både fordi trær er vakre å se på samtidig som de renser lufta. Så nå krysser vi fingre og greiner for at treet fremdeles kan få lov til å stå til glede for mange (og ergrelse for få). Optimistisk hilsen fra fru Lønn
-
Treet
Treet sto ferdig med blad og knopp. «Skal jeg ta dem?» sa frosten og pustede opp. «Nei, kjære, la dem stå til blomster sitter på» ba treet, og skalv i fra rot og til topp. Treet fikk blomster, så fuglene sang. «Skal jeg ta dem?» sa vinden og viftet og svang. «Nei, kjære, la dem stå til bæret sitter på!» ba treet, i vinden det dirrende hang. Og treet fikk bær under soløyets glød. «Skal jeg ta dem?» sa jenten så ung og så rød. «Nei, kjære, du kan ta så mange du vil ha!» sa treet, og grenen det bugnende bød.