Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

Våren er her igjen – like velkommen hvert år med friskgrønne, små bladknopper, livlig fuglekvitter og paradishoppende barn. Og solstråler som gjester trofast våre hjem, der de lister seg inn gjennom vindusrutene, og avdekker støv og andre ulumskheter fra vinterens mørke dager. Dette sollyset som vekker til livets rengjøringsinstinktet i de fleste mennesker.

Ut fra kosteskapet stikker den blomstrende bakparten til husets rengjøringsekspert. Liflige plystretoner høres, bare avbrutt av all støyen fra små og store koster og annet nødvendig rengjøringsapparatur. Nå er deres hvileperiode over for en stund – rengjøringsmennesket klør i fingrene. Full av pågangsmot og iver fylles skurebøtta med varmt såpevann. Nye røde gummihansker og skurefille innvies og døpes uten noen dikkedarer i såpe og vann.

Den moderne rengjøren fester på seg walkman, vel vitende om at til musikk går arbeidet som en lek. Har man ikke walkman gjør en bærbar transistorradio samme nytte.

Noen har faste vårrengjøringsvaner, andre tar det mer på sparket, der de farer over med en harelabb – «så er det også gjort». Andre igjen skrider til verket med mord i blikket, der offeret er det alltid tilstedeværende, men allikevel så stille støvet.

Systematisk tar man for seg ett rom av gangen. Tak og vegger, skuffer og skap får besøk av vaskefille. Ingenting blir glemt. Gardiner tas ned, vaskes og henges opp på ny. Eller blir erstattet med lette, lyse sommerlige utgaver, som åpner for lys og luft. Noen setter seg sogar ned foran symaskinen, da behovet for noe nytt ble så STORT.

Andre tar tak etter tak, og som takk for de kanskje kink i nakken? Men blåser kjekt i slik en bagatell og klatrer ivrig opp på en stol eller ei gardintrapp, og gyver hemningsløst på husets første vegg med vaskefilla, etter at bilder og annet krimskrans er fjernet.

Støv og skitt er snart en saga blott, i alle fall for en stund. For det er nå engang slik at husarbeidet aldri tar slutt, men det har vel sin sjarm det også? Man vet hva man har, og hva man får. Og så passer man samtidig på å potte om plantene når man først er i gang, for det spirer og gror i den mørke jord.

En god følelse er det i alle fall å vite at man kan gå sommeren i møte med renvasket samvittighet. Etter at vaskevannet er helt ut, gummihanskene hengt opp til tørking, kan man kose seg med nytraktet kaffe og snuse inn den nydelige kaffelukta – blandet med grønnsåpelukta som slår mot en fra tak og vegger. En kan ta med kaffekruset ut og strekke sitt støle legeme, samtidig som sola varmer en utenpå. Etter å ha tittet på de fargerike vårblomstene, klør man i hendene til å sette i gang med «våronna» i hagen også. Hvor får man alt overskuddet fra?

Publisert i Tema:Extra.