Nattens vanndronning

Tekst: Birgitte Simensen Berg

26 år, avdelingsingeniør og kommunens eneste kvinnelige vaktleder. Møt ei jente med pågangsmot: Ingvild Tørum i bydriftsavdelingens kontraktseksjon.

Dagtid
På dagtid jobber Ingvild Tørum med blant annet rengjøring av byens vannledninger. Ikke den fysiske jobben, den tar Drammen Drift KB seg av, men hun finner ut hvilke hus som er koblet til hvilke vannledninger.

– Så det blir en del mapper å åpne, sier Ingvild. I disse dager er det Åskollen som får rengjort sine ledninger, en jobb som er planlagt å ta cirka to måneder. Så står andre bydeler for tur.

– Det er bevilget en god del penger til dette formålet. Blant annet må vi bygge om en rekke kummer for å få gjennomført rengjøringen, forklarer Ingvild, som begynte i Drammen kommune 17. januar i år. Unge Ingvild har forlengst oppdaget at det skjuler seg mange gamle rør i drammensgrunnen.

– Det blir akuttjobbing fra tid til annen, da ting klapper sammen i det vannlekkasjen er et faktum. I disse dager blir det også lagt ned en ny vannledning ved Øvre Sund.

– I tillegg til dette har jeg førstelinjetjeneste: jeg svarer på de fleste telefonene som kommer fra innbyggerne, som har problemer med vann og avløp, forklarer Ingvild Tørum, og tar en telefon som ringer iltert.

Natterstid
Så senker kvelden og nattemørket seg over byen. Da holder Ingvild Tørum vakt og har telefonen innen en armlengdes avstand.

– Vi er seks stykker som bytter på å være vaktleder, og vi har uketurnus fra tirsdag til tirsdag. Med full jobb på dagtid, kan det bli ei uke med svært lite søvn, forteller Ingvild, som er eneste kvinne blant vaktlederne.

– Folk er ofte sinna når dem ringer, og det er ikke alltid like hyggelig å komme hjem til dem når de er i det lune. Jeg har med meg en rørlegger på vakta, som skrur og mekker, noe jeg ikke kan. Men noen av de andre vaktlederne har også denne fagkompetansen, forteller Ingvild. Etter telefonkiming og bilkjøring hit og dit en travel natt, kan det være slitsomt å stille på jobb igjen klokka 0800 om morgen.

– Men vi får kompensasjon, enten i form av lønn eller avspassering, for ukevakt og for hver utrykning, sier Ingvild, og legger til at fra mai til september har man veivakt i tillegg til vann- og avløpsvakt. I vinterhalvåret er det egen veivakt, som tar seg av brøyting og strøing.

– Vi skriver vaktrapporter, og det er alltid rom for å snakke om leie episoder. Det er viktig å skille person og sak. Jeg har ennå ikke følt ansvaret tynge, da jeg slipper å ta de store avgjørelsene selv. Vi har forskjellige telefonkontakter, som kan være til hjelp i krisesituasjoner, forteller Ingvild Tørum.

Publisert i 2000.

 

Hobbypsykolog

Folk som klager og syter kjenner Ingvild Tørum godt til. – Når de ringer vakta er det fordi de har noe å klage på. De fleste roer seg fort etter å ha fått tømt seg, men noen av vaktlederne har vært oppi mindre hyggelige situasjoner. Jeg har hatt litt psykologi på skolen, så noen ganger får jeg nytte av den lærdommen. Folk forteller noen ganger hele livshistoria si mens vi står i vann til ankelene, sier Ingvild, som innrømmer at hun kan bli sliten både fysisk og psykisk av jobben. Noen av drammenserne er også skeptiske til en kvinnelig vaktleder: – De venter seg en mann i 50-åra. Men det meste løser seg etterhvert, også sinnet går noen ganger over i smil. Vi er til for brukerne av ledningsnettet, så vi tar det som måtte komme. Stort sett er det greit å ha kontakt med omverdenen, sier Ingvild. Ingvild er med på å dra gjennomsnittsalderen litt ned på kontraktseksjonen, og med henne har antallet kvinner økt fra to til tre. – Miljøet er veldig bra her på kontraktseksjonen. Vi samles både til månedlige møtelunsjer og pizzakvelder. Og jeg trives veldig bra med de oppgavene jeg har i dag. Dette er en jobb som krever sterk psyke, mot til å be folk vente på tur, og naturligvis å kunne tåle å ta i mot mye “dritt”, sier vaktleder for vann og avløp Ingvil Tørum til slutt.

Legg igjen en kommentar