Det eneste sikre med framtida er at det blir forandringer. Når byens nye blokker strekker høyt til værs sine enorme bygningskropper i glass og betong, går noen av oss i kjelleren og vil helst ikke se det vi ser.
Selv om villaene i åskanten strekker hals, klarer de ikke lenger se vannspeilet verken i elv eller fjord. Det er som å sitte bak en høy og bredskuldret person på kino eller i teatret. Det er uråd å kikke over, men litt i ørehøyde mellom to hoder, kan du noen ganger se litt av hva som foregår der framme.
Det er ikke plass til alle på første rad. Dagens boligbygging viser gjerne at jo nærmere vannkanten dess bedre, flest mulig høydemeter på minst mulig kvadratmeter, og med høyest mulig prislapp. Heldigvis er det ett gratistilbud, en gang- og sykkelvei langs Drammenselva og -fjorden, som sikrer folk flest nærhet og utsyn til det våte element.
Nå skal Strømsø United utvikle området rundt Strømsø torg. Der ønsker utbygger høydemeter fra 37- til 60 meter, og nok en gang er det politikernes oppgave å stagge de høydekåte utbyggerne.
De fleste ønsker å nyte utsikt og gode solforhold, samt ha et trivelig bomiljø på bakkeplan. Å vandre i bygatene, i skyggenes dal eller i trange og kalde vindtunneler, frister lite. Her er det dårlig vekstvilkår og livsglede. Ikke la profitt styre høyden på byens og kommunens bygninger, men sett mennesket og dets trivsel i høysetet.
Sender en bønn til utbyggere og politikere om å ha magemål, da ingenting vokser inn i himmelen ‒ ei heller høyblokker.