-
Sjef
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg To som slipper å dra til arbeidsplassen. De svømmer sammen i matfatet. Sjef kan alle bli. Men ikke alle egner seg like godt til det, eller ikke i det hele tatt. Noen er blitt plassert i sjefsstoler på grunn av faglig dyktighet, og hvis de i tillegg har gode egenskaper som medmenneskelighet, omsorgsevne og empati, kan de sikkert sitte i stolen med god samvittighet. Andre har fått sitt eget kontor og sin høye sjefsstol på grunn av ansiennitet, maktlyst og en fuktig, stor tunge. Når de først er kommet bak det blanke og strømlinjeformede bordet har de glemt hvor de kom fra og hvem…
-
Bergen
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Nahm-nahm, fiskesuppe! Bergen ligger foran mine føtter. Det glitrer der nede av blinkende diameter i gult, rødt og oransje. Neonlysene slår seg på og av ved hjelp av en usynlig bryter. På et stort område virker det som om strømmen er «gått». Det er det mørke havet som glimrer med sitt fravær av lys. Høyt over hodet mitt er det en himmel full av stjerner. Jeg selv er en mørk liten flekk omgitt av blinkende lys og stjerner. Jeg blunker og suger inn synet fra toppen av Fløien. Jeg tørker bort en tåre skapt skapt av vinden og jeg tørker bort en tåre til…
-
Et kort møte
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Kollega + kaffe = god morgenstund. Et kort møte kan vekke til live mange minner. Hendelser som tydeligvis ligger lageret i glemselens og underbevisstheten dype hav. Det er bare å kaste kroken uti og fiske det opp. Og det er ikke agnet – lengden på møtet som teller – men hva slags minner det knytter seg til vedkommende person. Og at man gir seg selv lov til og tar seg tid til å kjenne etter og glede seg over alle minnene som dukker opp til overflaten igjen. Derfor kan et kortvarig møte – bare på noen få minutter – være kjærkomment nok. Det kan…
-
Fabrikkeventyret
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Er dette Kasper hund, mon tro? Det var en gang et land. I det landet var det en by, og i den byen var den en fabrikk. I fabrikken var det et veldig stort rom og tre litt mindre rom. De tre rommene var kontorer, mens det store rommet var en produksjonshall, hvor et langt og bredt samlebånd gikk nesten tvers over rommet. I fabrikken jobbet Kasper, Jesper og Johanne. Kasper var en hund, Jesper en rev og Johanne var ei høne. De satt inne på hvert sitt kontor og tegnet: Kasper tegnet hunder, Jesper rever og Johanne tegnet høner. På slutten av arbeidsdagen…
-
Kaffe på senga
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Kaffe smaker og kvikker opp. Det dufter. Det pusler. Lette skritt høres på kjøkkengulvet. En svak nynning. Vann som koker. Svak klirring av krus som settes på et brett. Ei dør som åpnes og lukkes. En blid stemme ønsker meg en riktig god morgen. Jeg reiser meg søvntung opp av den dype sengebrisken og gnir søvnen forsiktig ut av øynene. Neseborene vibrerer av henrykkelse: Det lukter deilig kaffe. Og for en fin start på dagen. Kaffe på senga. Tusen takk! Jeg griper rundt det romslige kruset og nipper forsiktig til den varme kaffen. Jeg kjenner at det gjør godt. Det gjør utrolig godt å…
-
Kvinnekrig
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Snart er det kvinnedag, mine venninner. Nylig hørte jeg en manns kvinnesyn, som for meg var et gufs fra fortida – et syn som automatisk fikk visse strenger til å vibrere i meg. En bondemann skulle få seg ei kone med samme sinn og interesser, ei kone som skulle holde seg i huset, i fjøset eller ute på jordet: De skulle være som en, hustru og mann, å tråkke i de samme fotefar – det var visst det eneste saliggjørende, mente bondemannen. Mine medkvinner og jeg har det stort sett bra her i landet, sjøl om det fremdeles er et stykke igjen til vi…
-
Ond og stygg
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Den kalde og harde kan være eventyrlig : Det kryr med motiver. – Mamma, jeg vil hjem, skrek ungene i Drammen i flere uker. Det var Teatergruppa Drammenye som fikk ungene til å rope etter mammaen sin. Gruppa har vist en forestilling som både handler om gode og onder mennesker – nemlig Snehvit og de syv dvergene. Dronninga var stygg som juling med onde øyne og lange negler, og hennes sceneopptreden fikk det til å gå kaldt nedover de små ryggene. Det vakre Drammens Teater ble forvandlet til et kaldt og skummelt slott, og ungenes redselsrop hørtes godt i den store teatersalen. Alt forsterkes i et eventyr.…
-
Frankrike, Monaco og Italia – tett i tett
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Her stod maleren Henri Matisse og malte byen Antibes. Vi reiser sørover til til Alpes-Maritimes, Cote d’Azur. Byen ligger 11 kilometer øst for Cannes. Her finner du ruiner av Antipolis, en koloni fra Massilia. Napoleon landet ved Antibes, da han kom tilbake fra Elba i 1815. Henri Matisse (1869-1954) sammen med Pablo Picasso (1881-1973) ble inspirert av Antibes. Uteplassen utenfor The Musée Picasso med flott havutsikt. The Musée Picasso, tidligere Chateau Grimaldi, er grunnlagt i den tidligere greske byen av Antipolis. I 1946 var slottet kunstneren Pablo Picassos hjem i seks måneder. Picasso donerte selv kunstverk til museet, og i dag har museet rundt 245…
-
En sjømann ber ikke om medvind. Han lærer seg å seile.
-
Påske gul
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Gule kyllinger. Gule stearinlys. Appelsin. Har du gravd fram hytta di? Påskehytta skal i bruk om den ikke har vært bebodd før i vinter. Den kjære hytta, som er blitt en livsstil for rundt 300 000 norske familier. Nordmenn er et hyttefolk, da Norge har trolig flest hytter i forhold til folketallet i verden. I cirka 100 år har nordmenn hatt hytte, og bakgrunnen for denne hyttekulturen kan man kanskje si at setrene har vært. Hvem er det så som eier hytte? Det viser seg at hytteeiere fins i alle samfunnslag, og i alle områder av landet. Hytta forbinder folk med frihet, natur, avkobling…