-
Juni i mars
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Hun kommer gående barbeint nedover midtgangen. I Åssiden kirke 19. mars 1999. Det er mørkt i kirkerommet, men foran ved alteret ligger scenen badet i strålene fra lyskasterne. På scenegulvet er det plassert små stearinlys omkranset av tørre septemberblader. September. Mars. Juni. Juni Dahr, skuespiller. En stol, en rustning, et belte Ved scenen sitter nok en barbeint kvinne. Hun holder i to blanke tverrfløyter og to små bjeller i ei snor. Enkelt. Så står hun foran oss. På scenegulvet dekket med hvitt bomullslerret. Juni Dahr. Alene. Lyst og kortklippet hår. Brune knebukser. Storskjorte over en hvit bluse. Sterke armer. Lange, slanke fingre og et…
-
Mist ikke lysten til å gå
Mist for all del ikke lysten til å gå. Jeg går meg til det daglige velbefinnende hver dag og går fra enhver sykdom: jeg har gått meg til mine beste tanker og jeg kjenner ingen tanke så tung at man ikke kan gå fra den. Søren Kierkegaard
-
Avskjed eller himmelflukt?
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Livet er som et pust i sivet. Hva er viktigst i livets avskjeds- og minnestund? Er det den avdøde som alle tilstedeværende kjente og hadde et forhold til, eller er det kanskje en fjern gud som ikke alle har et forhold til? Min første venn var et sprudlende menneske. Et menneske som gav mye av seg selv. Et aktivt menneske. Et menneske med både positive og negative sider. De kanskje mindre positive sidene tok presten med i sin beskrivelse. De bør naturligvis være med når man forteller om et menneske som har levd et rikt liv. Det bør være en ærlig beskrivelse, ellers blir…
-
Kvinner i krig
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Krig rammer uskyldige. Når disse linjene skrives (1999) raser krigen i Jugoslavia i et akselerende tempo: NATO bomber natt etter natt, og under de tungene flyene ligger gapende ruinhauger som dystre sår i landskapet og i bybildet. Ilden glefser i seg og fortærer mange års arbeid og slit i et eneste jafs, og utånder etter å ha sendt – nærmest som takk for maten – en grå og sotete røyksky til himmels. Flyktningstrømmen av fortvilede kosovo-albanere som vil over grensa er et skrekkelig syn: deres fortvilede fjes, deres tårevåte øyne, deres sult og tørst får oss til å lukke øynene et øyeblikk eller to,…
-
Smutthull og pusterom
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Et sted her nede. I denne byen. Ligger min balkong. Har du et fristed? Ikke det?! Da bør du skaffe deg ett. Smutthulet behøver slett ikke være stort, men det bør være plass til en stol der og kanskje litt til – armslag er viktig for å kunne puste fritt. Sjø har jeg ett av mine smutthull ute – hvor det naturligvis passer best å oppholde seg vår, sommer og høst: Det er en balkong, som kveldssola varmer og lyser opp. Lars Saabye Christensen har skrevet «Balkong i byen», som jeg tror er en hyllest til min balkong: Jeg har balkong med plass til…
-
Sol ute – sol inne
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Hvilken farge skal huset få: grått, gult eller rødt? Det suger noe skikkelig! Stria slurper i seg malinga som en gammel alkis, og får visst aldri nok. De bitte små poremunnene gaper hele tida og skriker stumt etter mer. Mer og mer. Til slutt er spannet tomt, og nytt må kjøpes inn. Så er det på’n igjen: ny maling på tørst strie. Strøk på strøk, lag på lag. Endelig: etter hundrevis av kroner, etter liter på liter, etter titalls timer, så har stria fått metta si. Helt utslitt, med verking i armer og nakke, står man og beundrer verket. Det ble jammen flott med…
-
Sommersolskinnssøndagssykling
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Utenfor venter sol og sommer. Forsiktig pirker de borti ansiktet som ligger ubeskyttet på puta. Solstrålene leker og stryker kinn og munn, og drar lett i øreflippene. Varmen og lyset smyger seg kjælent gjennom de tynne bomullsgardinene og vekker ømt den sovende. Øyelokkene vibrerer. Vinden løfter forsiktig på gardinene, som i den virvlende dansen gir fra seg et svakt smell. En kort applaus. Teppet går opp for en ny dag, og avdekker en scene badet i strålende sol. En ubrukt dag. En dag full av muligheter. Det er søndag og dagen er min. Den er vår. Et kyss vekker den andre. Og som takk…
-
Kompetanseledelse – et spørsmål om å gjete kongens harer?
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Forsker Lars Ueland Kobro. Å lede mennesker er umulig, da du bare kan lede enkeltindivider. Ikke tell hoder, men se ansikter. Lederen må støtte medarbeideren som er godt kvalifisert til å gjøre jobben. Ha åpne sjefsdører. Vi lærer av hverandres historieforteling, men vi bruker det sjelden i ledelse. Fire eventyrlige lede(r)tråder med bakgrunn i Asbjørns og Moes eventyr om å gjete kongens harer: – Fløyta hadde to ender: én for å samle og én for å sette fri. Den siste ble mest brukt. – Espen brydde seg om. Han hadde empati og viste omsorg. – Espen forholdt seg aktivt til situasjonen som den var, og handlet klokt…
-
Under og over
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg En fisk på kroken. Det er mørkt og vått. Strømmen får sjøgresset og algene til å svinge seg rundt i en sakte, virvlende dans. De grønne kroppene svaier, mens føttene står plantet godt fast. Litt rart og litt grasiøst. Småfiskene svømmer nysgjerrige rundt og er på evig jakt etter noe å putte i munnen. En blank krok med en sprellende meitemark henger og lokker rett foran øynene på dem, men fiskene biter ikke på. – Åh, for en dum fisker. Tror han at vi gidder å bite på noe sånt, tenker den den eldste og klokeste fisken, og nipper forsiktig borti meitemarken. Han elsker…
-
Maskefall
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Tomme stoler som venter. Hun banker på, men ingen svarer. Merkelig. Hun legger øret inntil og hører svak hulking innenfor. Døra er åpen. Hun banker på nytt, går inn og roper et forsiktig hallo. Hulkingen kommer fra stua. – Hei Elise, det er Emme. Hun går inn i stua og finner søsteren gråtende over middagstallerkenen. – Så fint du har gjort, sier hun og kikker på det dekkede bordet. Elise snur seg rasende med røde, våte øyne og rennende snørr fra nesa: – Fint! Har jeg endelig klart å gjøre noe fint nå. Det var jaggu meg på tide. 60 år og endelig har…