-
Reklame = sponsing = penger
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Jeg reiser gjennom lufta og oppfatter signalene: jubelrop fra et menneskehav. Er det et sirkustelt der nede? En manesje? Nei, det er en idrettshall. En boksering. Jeg setter meg. I ringen står en stødig kar, NRK, i alder over sin første ungdom. Han har hvit silkebukse, hvitt fottøy og blå boksehansker. Han venter småtrippende med et håndkle slengt rundt nakken. Et nytt jubelrop og fram kommer TV2. Brun, spenstig og full av ungdommelig pågangsmot. Buksa hans er dekket av reklame for hårsjampo, bilmerker og matfabrikanter. Det er så vidt en kan skimte de blå, gule, hvite og røde stripene i buksesida hans. Skoene er…
-
Rynker bør antyde at her har det sittet et smil.
-
Barndomsminner fra Drammen lest av Rune Harald Jahnsen.
Se og hør Rune Harald Jahnsen (vinner av Frivillighetsprisen 2015) leser et lite utdrag av sine barndomsminner fra Drammen.
-
Minimal glede – maksimal sorg
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Hvem har sittet i disse stolene og hvem skal sitte i dem? Du og jeg og alle de andre rusler langs livets landevei, hvor starten er vuggen og målet er graven. På denne veien går vi – dag etter dag, uker etter uker, år etter år. Langs veien er det mennesker, det er steder, det er små hus og store bygninger. Noen ganger rusler vi bare forbi, sier hei og ha det, mens andre ganger stopper vi litt eller blir værende en stund. Det er alltid spennende å se hva som dukker opp bak neste sving – vi er hele tida underveis fra noe…
-
Slektstre med grein og Qvist
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Rose på en kvist enten med eller uten torner. Jeg heter Rose. Jeg er ikke vever, vakker og velduftende. Qvist er etternavnet mitt: Rose Qvist. Jeg har foreldre med humor. Ha! Mine to søstre heter Linn og Siv. Linn Qvist og Siv Qvist. Ingen av foreldrene mine er botaniker eller gartner, men noen kraftige skapninger av arten homo sapiens er dem begge. Så hvorfor sette slike navn på oss uskyldige småkryp, som helt sikkert ville arve de svære, formløse kroppene deres? Om opphavet vårt er ondskapsfullt, ja, det har vi spurt dem om mange ganger – naturligvis uten å få et skikkelig svar. Det…
-
San Diego i USA til Mexico
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Ei hawaiirose under et sykkelsete – en turopplevelse. Noen ganger detter ting rett i fanget på en – ikke bare ting, men også mennesker. Plutselig er de bare der og gjør livet annerledes, morsomt og spennende. Det er sommer i januar. Til glede for hørsel og syn: palmesus og markblomster i alle regnbuens farger. For kropp: nakne armer og bein, og lette bomullsklær. Og for sjel: det er godt å være til. Ha ferie. Å rusle langs gatene i San Diego, USA, hvor hele dagen er min og ingen andres. Så detter det plutselig i fanget: invitasjon til å være med. – Vi er…
-
Bjørlykke
Lukka, hu kan no vera sjelden, hu. Men av og te når hu kjem tuslande te meg på sokkaleisten, ein sånn heilt alminnelege dag, så seie eg da no og: Har du kanskje vore her heila tida, du? Oskar Stein
-
Tidsnok
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Jeg skal invitere og servere gløgg med rosiner og mandler i den søte juletid. I disse tider er mange opptatt av tid. At man har tid nok. At man er tidsnok ute og inne til det og det. Det er plutselig så ekstra mye man skal rekke i desembermåned – det er et kappløp med tida hvor det står 24. desember i store tall og bokstaver på målstreken. Folk halser av sted, kaver med armer og bein, og med røde øyne og blodsmak i munnen kaster de seg framover. Alle løper den samme veien, og det virker – for tilskueren som bivåner det hele…
-
Pass på avveie?
Nå har jeg fornyet passet, og det gikk svært så greit med forhåndsbestilt time. Men det jeg stusser over, og som jeg har reagert på tidligere, er at passet blir sendt i posten. Et slikt viktig dokument skulle enten vært sendt rekommandert eller hentet personlig på politistasjonen. Mener nå jeg. Publisert i Drammens Tidende og Byavisa.
-
Sfinks på kamel ved pyramiden i Egypt
Tekst: Birgitte Simensen Berg Du merker det allerede i flydøra: Varmen møter deg med hete favntak og annerledes dufter. Hele kroppen sitrer av spenning og nysgjerrighet. Vi sluses gjennom passkontroll og bagasjesjekk, og så er vi ute på fremmed, tørr jord. Buss med aircondition frakter oss raskt til bestemmelsesstedet: en cruisebåt på Nilen. Der er det bare å kjenne på feriefølelsen og la kapteinens erfarne hender bestemme fart og bestemmelsessted. Ferdig oppredde senger og ferdiglaget mat til regelmessige tider gjør at enhver kvinne føler seg som dronning Kleopatra. Og at det er én Julius Cæsar ombord – en høyreist kar med ørnenese som lyder navnet Knut – gjør at de…