-
Dubai er kontrastenes by
Har du subbet apatisk bortover gata på evig jakt etter kaldt drikke for å dempe en konstant, skrikende tørst? Har du opplevd at tøyet klistrer seg til kroppen etter å ha sittet ei kort tid i en plaststol? Har du oppsøkt og sett på skyggen som en omsorgsfull velgjører og sola som en plagsom uvenn? Ja, da er du kanskje i Dubai, denne byen i De Forente Arabiske Emirater, hvor lufta dirrer og asfalten brenner. Selv klokka 22.00 om kvelden viser gradestokken 43 varmegrader. Allerede på flyplassen kan man nesten lukte olje og rikdom. Det glitrer og skinner i glass og metall. Kunstige palmer er dekorerte med lys, som snor…
-
Drammen årgang 2036
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Badet i høstsol speiler Ypsilon seg i Drammenselva. Jeg våkner til nok en solfylt, morsom og innholdsrik dag. Kalenderen viser 15. juni 2036. I leilighetshotellet har jeg booket inn to gamle klassekamerater, som er kommet for å besøke barndomsbyen. Nå sitter vi rundt kjøkkenbordet og planlegger dagen mens vi spiser en energirik frokost, som er levert ved døra. Etter måltidet blir matrester og annet søppel puttet i et hull i veggen, som etter rask resirkulering varmer opp leilighetskomplekset. I det vi låser døra setter roboten i gang med husarbeidet. Rundtur og opptur Vi hopper, mer eller mindre elegante, på bybanen. Den går hele døgnet…
-
Din dag i dag
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Hun hadde feiret sitt runde år i varme kilder på Island. Blitt ren, varm og massert i oransje badehette. Vi unte henne så vel et øyopphold med mange fantastiske minner, dager som ikke kommer i reprise og som hun nå gjemmer som en skatt i hode og album. Men vi unte henne så mye mer. Et samvær med oss, to gamle skolevenninner, måtte jo stå på ønskelista. Vårt mål var at etterpålaget også skulle sette sine spor i hjernebarken, både hos jubilanten og hos oss. Det er siste fredag i mars med sol på blå himmel. Været er perfekt, og vi reiser innover til…
-
Ni damer på hjul i Budapest
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Forventningsfulle lander vi på flyplassen i Budapest. Her skal vi feire bursdag og klare oss sjøl i tre dager, men når jeg spør om veien til ditt og datt får jeg en viss følelse av å ha havnet på feil klode: vi skjønner ikke et kvekk ungarsk og når vi snakker engelsk rister mange bare på hodet. Mange av de unge har dårlige engelskkunnskaper, ja, til og med politifolkene svarer med å løfte oppgitt på skuldrene. Vi finner allikevel bussen med retning sentrum. Ved undergrunnsstasjonen stopper bussen og vi må gå under jorda. Trapper opp og trapper ned, tunneler og lange ganger i alle…
-
Drammen i bilder
Drammen by og byens mange arrangementer er bildelagt – her kan du ta en titt.
-
Birkebeinerrittet – sykling så søla skvetter
Tekst og fot: Birgitte Simensen Berg Hyttesenga på Hafjell skriker stygt da jeg legger meg oppi, og knirker og akker seg bare jeg rører en finger. Utenfor striregner det og vinden uler i tretoppene. Jeg ligger til lading – nærmest i høyspenn – og gruegleder meg til morgendagens Birkebeinerritt. Vi venter i startområdet på Rena, skuddet går og vi heies fram og opp bakke etter bakke. Det er spennende å sykle på ukjente stier, og spenningen øker i takt med høydemeter på turen over fjellet. Så kommer nedoverbakken med røtter, hull og store steiner: tennene klaprer, kjakene dirrer, hendene klamrer seg fast til styret og bremsene skriker. Jeg får knapt…
-
Teppet går opp for Baltikum
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg – Baltikum er full av potensielle vestlige bygningsarbeidere og kriminelle bander! – Baltikum er trist, grått og gammeldags! Trodde jeg. Helt til jeg nylig gjestet de baltiske landene Litauen, Latvia og Estland. I mine øyne – med solbriller på – har Baltikum kastet av seg Sovjet sin tunge og triste kappe, som de bar fram til frigjøringa i 1991. Landene er “syklebehagelig” flate. Fine, rette veier fører oss forbi frodige åkrer og beitemarker, sjøer og hav. Og gjennom tett skog, hvor vi opplevde at tre voksne villsvin med en stor ungeflokk krysset veien i fullt firsprang. Skogen gir også villig av sin overflod til ivrige…
-
Blodig regnskap i pluss
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg I løpet av året vil jeg ha gitt blod over 150 ganger. Det blir over 75 liter blod, ja, jeg ser for meg hele 38 toliters melkekartonger på rad og rekke fylt med livgivende blod! Jeg fortsetter regnestykket med plusstegn foran. Hvor mange har mitt blod har gitt et bedre liv eller kanskje reddet? Et svar med to streker under er det umulig å sette. En tallmagi. Noe magisk. Å vite at mitt blod kan gi liv til et annet menneske skaper naturligvis en god følelse. Jeg selv får en fin helsesjekk fire ganger i året. Dessuten er det alltid hyggelig å besøke Blodbanken.…
-
Bedre å drømme enn å dømme
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Når du drømmer spiller du gjerne hovedrollen. Når du dømmer har gjerne en annen hovedrollen. Luftslott med pengetre Drømme kan du gjøre både med åpne og lukkede øyne. Sovedrømmen lever gjerne sitt eget liv, og det gjør også dagdrømmen til tider. Å få satt merkelappen dagdrømmer på seg er ikke udelt positivt: En dagdrømmer bor kanskje i et luftslott med et frodig og hurtigvoksende pengetre i hagen. Et tre som nesten vokser til himmels. Tankeflukt, bevisst eller ikke, kan skape luftige og dype drømmer. Lukk øynene, drøm deg bort og du kan på null komma niks reise til månen eller ned på havets bunn.…
-
Å eldes uten å bli gammel
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Et møbel kan være moteriktig når det er shabby chic. Da er det gjerne overmalt flere ganger før malingen slipes av enkelte steder for å vise slitasje. Det er sikkert ikke like populært å si at et menneske følger med i tida når hun eller han er shabby chic. Det hjelper vel ikke med sminke eller plastiske operasjoner i det lange løp heller, da kroppens natur er å vise alderens slitasje. Framtida er alltid vanskelig å spå: kanskje blir et shabby chic-menneske toppmoderne? Kanskje smilerynker, fine tegn på latter og lykke, blir ettertraktede rynker? Kanskje blir det akseptert at levd liv setter spor? Evig…