-
Birkebeinerrittet – sykling så søla skvetter
Tekst og fot: Birgitte Simensen Berg Hyttesenga på Hafjell skriker stygt da jeg legger meg oppi, og knirker og akker seg bare jeg rører en finger. Utenfor striregner det og vinden uler i tretoppene. Jeg ligger til lading – nærmest i høyspenn – og gruegleder meg til morgendagens Birkebeinerritt. Vi venter i startområdet på Rena, skuddet går og vi heies fram og opp bakke etter bakke. Det er spennende å sykle på ukjente stier, og spenningen øker i takt med høydemeter på turen over fjellet. Så kommer nedoverbakken med røtter, hull og store steiner: tennene klaprer, kjakene dirrer, hendene klamrer seg fast til styret og bremsene skriker. Jeg får knapt…
-
Teppet går opp for Baltikum
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg – Baltikum er full av potensielle vestlige bygningsarbeidere og kriminelle bander! – Baltikum er trist, grått og gammeldags! Trodde jeg. Helt til jeg nylig gjestet de baltiske landene Litauen, Latvia og Estland. I mine øyne – med solbriller på – har Baltikum kastet av seg Sovjet sin tunge og triste kappe, som de bar fram til frigjøringa i 1991. Landene er “syklebehagelig” flate. Fine, rette veier fører oss forbi frodige åkrer og beitemarker, sjøer og hav. Og gjennom tett skog, hvor vi opplevde at tre voksne villsvin med en stor ungeflokk krysset veien i fullt firsprang. Skogen gir også villig av sin overflod til ivrige…
-
Blodig regnskap i pluss
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg I løpet av året vil jeg ha gitt blod over 150 ganger. Det blir over 75 liter blod, ja, jeg ser for meg hele 38 toliters melkekartonger på rad og rekke fylt med livgivende blod! Jeg fortsetter regnestykket med plusstegn foran. Hvor mange har mitt blod har gitt et bedre liv eller kanskje reddet? Et svar med to streker under er det umulig å sette. En tallmagi. Noe magisk. Å vite at mitt blod kan gi liv til et annet menneske skaper naturligvis en god følelse. Jeg selv får en fin helsesjekk fire ganger i året. Dessuten er det alltid hyggelig å besøke Blodbanken.…
-
Bedre å drømme enn å dømme
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Når du drømmer spiller du gjerne hovedrollen. Når du dømmer har gjerne en annen hovedrollen. Luftslott med pengetre Drømme kan du gjøre både med åpne og lukkede øyne. Sovedrømmen lever gjerne sitt eget liv, og det gjør også dagdrømmen til tider. Å få satt merkelappen dagdrømmer på seg er ikke udelt positivt: En dagdrømmer bor kanskje i et luftslott med et frodig og hurtigvoksende pengetre i hagen. Et tre som nesten vokser til himmels. Tankeflukt, bevisst eller ikke, kan skape luftige og dype drømmer. Lukk øynene, drøm deg bort og du kan på null komma niks reise til månen eller ned på havets bunn.…
-
Å eldes uten å bli gammel
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Et møbel kan være moteriktig når det er shabby chic. Da er det gjerne overmalt flere ganger før malingen slipes av enkelte steder for å vise slitasje. Det er sikkert ikke like populært å si at et menneske følger med i tida når hun eller han er shabby chic. Det hjelper vel ikke med sminke eller plastiske operasjoner i det lange løp heller, da kroppens natur er å vise alderens slitasje. Framtida er alltid vanskelig å spå: kanskje blir et shabby chic-menneske toppmoderne? Kanskje smilerynker, fine tegn på latter og lykke, blir ettertraktede rynker? Kanskje blir det akseptert at levd liv setter spor? Evig…
-
Ord setter spor
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Stikker du hånda ned i vann og opp igjen, vil mesteparten av vannet renne av, men noe av vannet blir igjen på hånda. Akkurat som enkelte mennesker du møter – de setter spor, der og da og i ettertid. Det fine med ferie og reiser er spennende og morsomme opplevelser, nye mennesker og steder. Som årets fottur: En gjeng på 11 vandrer rundt i fire solskinnsdager i området innerst i Sognefjorden, Luster og Jostedalen. Hun som leder an er 77 år, og så følger gruppemedlemmene hakk i hæl både når det gjelder alder og kondisjon. Damene i øvre sjikt setter absolutt farge på…
-
2015: Alperosetur til Orta i Italia
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Fra å gå på tå hev, å trekke inn magen og å holde pusten til å kaste seg uti det. Morgen, middag og kveld. Overgangen er stor – fra å hæle i Drammensfjorden til å bade i innsjøen Orta i Nord-Italia. 15 år på rad har gågruppa Alperosene vandret både i inn- og utland. I år gikk turen til Lago d’Orta og Lago Maggiore i Nord-Italia. På toppen av Sacro Monte, som står på UNESCOs verdensarvliste, ses fra venstre Vera Gabrielsen, Berit Jokstad, Unni Folkedal, Wenche Holtungen og Birgitte Simensen Berg. Vi svømmer sakte i land og finner merkede stier i åssidene, og fra…
-
2014: Alperosetur med gåturer på Kanariøyene
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Gågruppa Alperosene har i august hoppet fra øy til øy: Tenerife og La Gomera. Sistnevnte ble nok favorittøya med sine mektige fjell og rolige landsbyer i bukter og fjellskråninger. Også på Tenerife kan stifinnere rusle i rolige omgivelser utenfor de store turistbyene, hvor bading og soling står i fokus. Alperosene Berit Jokstad, Wenche Holtungen, Birgitte Simensen Berg, Vera Gabrielsen, Turid Kristoffersen og Unni Folkedal i høydetrening i regnskogen Parque Nacional de Garajonay på La Gomera. Tenerife Øya er den største av de sju bebodde Kanariøyene, og vi beveger oss i tre himmelretninger. Vi går kyststien i sør som er godt merket, fra El Médano…
-
2013: Alperosetur med mange muligheter på Malta
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Gågjengen “Alperosene”, som har turet sammen siden 2001, besøkte i mai Malta og Gozo. Malta blir kalt for honningøya, da husene er laget av gylden sandstein. Fra tid til annen rusket vinden oss skikkelig i håret, men stort sett gledet vi oss over behagelige sommertemperaturer. Alperosene Birgitte Simensen Berg, Turid Kristoffersen, Berit Jokstad, Wenche Holtungen, Unni Folkedal og Vera Gabrielsen foran landsbyen, Popeye Village Fun Park, der musikalen om skippern med Robin Williams ble spilt inn i 1980. Malta er forøvrig flittig brukt til filmopptak. Gåtur fra by til by Noen av byene ligger tett i tett. Så det er lett å rusle over bygrensa,…
-
2012: Alperosetur til Mallorca. Gikk fra Erik Solér til Ronny Deila
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Vandregjengen fra drammensområdet, Alperosene, går fra år til år. Årets tur, den tolvte i rekken, ble lagt til Mallorca. I sommertemperatur og minimalt med tøy vandrer vi åssidene opp og ned, på kryss og tvers. Dette er stort sett godt oppmerkede turstier med skilt som peker i alle himmelretninger. En liten rast i sola. Fra venstre Birgitte Simensen Berg, Turid Kristoffersen, Berit Jokstad, Wenche Holtungen, Unni Folkedal og Vera Gabrielsen. Når man er på et nytt sted er det mange navn som både er vanskelig å uttale og vanskelig å huske. Derfor er det kjekt å ha noen kjente “knagger”, for eksempel da vi…