Avisinnlegg
-
Fra barnemunn
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Lille Henriette er på skogstur med mor og far. Stiene er fulle av røtter og steiner, noe Henriette ikke liker. Hun synes bedre om asfaltveier, sier hun. – Her passer det ikke å gå for babyer, erklærer hun bestemt, og ser på den kronglete stien som ligger foran henne. Pappa forteller at babyer kan man bære, enten i bæremeis på ryggen eller i bæresele på maven. Slik av Henriette også blitt båret fra hun var en måned gammel, kunne pappa fortelle. Den gang var hun så liten at hun bare drakk melk. Henriette hopper avgårde på stien, snur seg og sier forklarende: – Ja,…
-
Høytorget – skallet skal nå skrelles av
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg De bløte trafikantene har overtatt Høytorget. Fra: En hard og mørk asfalt som tilfredsstiller bilisten og Bragernes handelsstand. Til: En myk og grønn lunge med benker og springvann som beboere og besøkende kan benytte. Bilen som selvsagt er en del av bybilder er heller ikke glemt, selv om de ikke lenger får ha hele torget for seg selv. Høytorget er tydeligvis blitt en torn i øyet for dem som steller med kjøp og salg. De tenker jo bare på seg selv, for i byen skal det selvsagt ikke bo mennesker. Selv bor de vel i åsen rundt byen mned grønn bakgrunn og blå himmel…
-
Våren lukter
Tekst: Birgitte Simensen Berg Tegning: Solveig Henriette Simensen Det er vår og gummibuksetid i sandkassa. Av årets første blomster. Hånda forsvinner ned i søla når vi tar opp den første hestehoven med så lang stilk som mulig. Er stilken kort og blomstene få, blir de satt i et eggeglass. Er buketten stor, finner vi fram et kjøkkenglass og plasserer vårbuketten midt på bordet. Av en eller annen grunn kommer lasaronen i blomsterverdenen som regel ikke lenger enn til kjøkkenet. Blå- og hvitveisen får en helt annen oppmerksomhet. Disse blomstene dekker skogbunnen som et teppe og får siden gjerne hedersplassen i stua. «Veisene» plukkes med flest mulig knopper, slik at de…
-
Perfekt konsert
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Anne Grethe Preus synger om høy himmel….. Ute er det skumring og vårkald luft. Inne er det mørkt, varmt og røykfylt. I døråpningen blir vi avkrevd 125 kroner og som takk får vi en billett, et stempel på hånda og et håp om en perfekt konsert. Et håp vi deler med mange andre. Det gjelder å være smidig og litt frekk skal man komme seg fram i denne verden av musikkelskere, for alle ønsker seg en plass foran scenen. I lokalet dunker bassen og Lou Reeds velkjente «Walk On The Wild Side» høres. Den høres veldig godt. Hans stemme ligger og svever over den…
-
Ferietid
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Det er mange som koser seg på og i vannet. Vi kommer fram til skogstjernet. Det er tidlig om morgen, lufta er klar og vannet har en fin krusning på overflaten. Vi løfter av kanoen fra biltaket og bærer den ned til stranda. Og sjøsetter den. Vi setter oss oppi med nistekurven full av god mat og drikke, og legger fra land. Langs kanten av vannet padler vi under trær som strekker seg langt utover og ned mot vannet, som om de ønsker å drikke av den med greinene. Et andepar med unger svømmer i treets skygge, og vi glir sakte forbi. Så legger…
-
Bill.merk. husbygger/-e søkes
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Konggata er et fint eksempel på hel tanngard. I Drammen by var det en koselig gate med små trehus på begge sider. I husene bodde det mennesker i alle aldre. Utviklingen krevde plass, stor plass til forretninger og kontorer. Tinghuset reiste seg og delte gata i to, og av murstein ble det bygget en koloss som spiste nesten opp et helt kvartal. Her flyttet A/S Vinmonopolet inn, og beboerne stod ikke i rekken av gratulanter. 1970-åra gikk sin skakke gang, 80-åra også og plutselig er vi inne i 1990-åra. Folk med og uten penger var så optimistiske i 80-åra, de ville ha bort alt…
-
Skarverennet – sett gjennom mine to blå øyne med solbriller på
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Klar, ferdig, gå!!! Det ligger nok et skarverenn foran oss! Fremdeles ligger den hvite snøen der uten spor av skipar og stavehull i et område, hvor tusener på tusener av tobeinte i en årrekke har gått i de samme sporene. Og selv om skisporene renner bort med snøsmeltingen hvert eneste år, kan selv en sterk vårsol ikke få minnene til å forsvinne: Hvordan var det så…. Klokka seks presis ble vi vekket av en blid stemme som ønsket oss god morgen! Noe ønske fikk han ikke tilbake, da både øyne og munn var svært lukket på det tidspunkt av oppvåkningen, men et grøtet tusen…
-
25-års jubilantene
Tekst: Birgitte Simensen Berg Noen hadde sommerfugler i magen, andre hadde andre ting i magen, da de troppet opp på bensinstasjonen ved rundkjøringa. Så spennende å se igjen folk som du ikke har sett på et kvart århundre, for sist du så de fleste var de alle spreke 9-klassinger med framtidsblikk. Vil jeg kjenne igjen noen? Vil noen i klassen min komme? Vil jeg huske hvem jeg sjøl var? Stivpyntet kom vi inn i lokalet, og litt stive i blikket søkte vi etter noen kjente ansiktstrekk. En klem, et håndtrykk og et coctailglass i høyre hånd. Vi nippet forsiktig til innholdet og skottet diskre rundt oss. Praten gikk, de fleste…
-
Nye billedbrev fra Norge
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg 21. mai 1995 stod Buskerud fylke for tur til å kjøres over på kryss og tvers. Startskuddet gikk på Kongsberg, så fikk vi se stabbur, stavkirke, Ål kulturhus, Langedrag, Skredsvigs og Kittelsens hjem, Villa Fridheim, Norefjell, Blaafarveværket – også Fossesholm ble besøkt og vist fram fra sin beste side. Videre fra den sprettende laksen i elva ved Hokksund før billedreisen skulle sette punktum i Drammen. Og så spent jeg var! Skulle endelige hele «Norges veikryss», en «by en bare reiser gjennom», endelig bli presentert som noe annet enn asfalt og bil? Erik Diesen mente sjøl at det var synd at Drammen bare skulle bli…
-
Enten eller – eller både og?
Tekst: Birgitte Simensen Berg Jeg reiste gjennom lufta og oppfattet signalene: jubelrop fra et menneskehav. Var det et sirkustelt der nede? En manesje? Nei, det var en idrettshall. En boksering. Jeg satte meg. I ringen stod en stødig kar, NRK, i alder over sin første ungdom. Han hadde hvit silkebukse, hvitt fottøy og blå boksehansker. Han ventet småtrippende med et håndkle slengt rundt nakken. Et nytt jubelrop og fram kom TV2. Brun, spenstig og full av ungdommelig pågangsmot. Buksa hans var dekket av reklame for hårshampoo, bilmerker og matfabrikanter. Det var så vidt en kunne skimte de blå, gule, hvite og røde stripene i buksesida. Skoene var fulle av forsikringsselskapenes…