Badeblikk
-
Badeblikk med såpeskummende badedrakt
I dusjen står det eva-er i ymse drakter, noen har stram og veldreide former, mens andre har litt mer slinger i valsen og formene er ikke hva de en gang var. Under ei av dusjene står ei blyg dame i ført badedrakt. Og før første gang i mitt liv ser jeg en ekstrem innsåping av av badedrakt i tillegg til ekstremitetene. Skal si det skummer! Mon tro om hun fikk skylt ut all såpa av den drakta. Men god lukt ble det garantert! Da jeg etter dusjen ruslet bort til badstua, så stod døra på vid vegg. Ja, da skjønner du at temperaturen der inne var heller laber.
-
Badeblikk med svært god dømmekraft
Det er juli. Det er fellesferie. Det er sol og varme. Slik at mange boltrer seg i utebassenget og få er inne. Da er det godt å svømme, som en enslig svane eller en enslig hval, i innebassenget. Jeg hadde banen for meg selv, og svømte i fred og ro fram og tilbake. Fram og tilbake. Se ser jeg henne – en kjempehvalross – som gjør seg klar til å stige ned i det våte element. Hun tar et skritt ned i stigen, og jeg er sikker på at denne godt voksne dama venter til jeg har svømt forbi og kysten er klar. Og ikke gjør, som enkelte barn, hopper uti…
-
Badeblikk fra steambadet
Steambadet ligger inni et oransje skall og der kan du liggesitte på benker på begge sider. Og lukker du øynene blir det en raskt en spaopplevelse. Ei lita jenta synes tydeligvis dampen ble varm og ubehagelig. Hun satte døra på vid gap og slapp inn frisk luft og slapp samtidig ut damp og varme. Og det tok ikke lang tid før det ikke lenger var et dampbad. Pappaen sa ingenting, så da ble det på ny meg som måtte leke badevakt og be henne lukke igjen døra. Noe hun gjorde, og satte seg igjen. Etter en kort stund fikk hun med pappaen sin ut. Etter en kort stund var steambadet…
-
Spasynkronisering nei takk
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Drammensbadet et fint sted å være – året rundt. Det er ikke alltid lurt at ting går i takt. På Drammensbadet er det godt å være for både kropp og sinn. For selvet er det greit å være samstemt, men jeg har ofte forundret meg over hvorfor massasjedusjene må starte samtidig som boblebadet. De som benytter boblebadet må da gjøre et valg: bobler eller massasjedusj? Ved å starte dusjene – fire i antall – etter at boblebadets ti minutters velvære er over, hadde løst frustrasjonen. Så du/dere som styrer startknappen om morgen – start dusjene ti minutter senere enn det dere gjør nå. Da…
-
Badeblikk med nærkontakt av andre grad.
Tekst: Birgitte Simensen Berg Oppi boblebadet for andre gang denne kvelden. I tillegg til meg var det tre ungdommer. Med andre ord: ganske god plass. Halvparten av boblebadet har sitteplasser som er litt høyere enn plassene på motsatt side. Bruker jeg den laveste plassen rekker vannet meg til over skuldrene. Så kom mannen, som hadde tatt steambad sammen med meg. – Kan jeg få sitte her?, spør han pent. – Selvsagt, svarer jeg, og tenker at det er rart eller ekstremt høflig å spørre meg om han kan ta plass i boblebadet. Men så vil han sitte akkurat der jeg sitter, slik at jeg må flytte meg lenger bortover. Det…
-
Badeblikk med nærkontakt av første grad
Tekst: Birgitte Simensen Berg Han sprader rundt med stramme muskler og med vrengt badebukse, hvor vaskelappen henger som en hvit hale. Det hele ser litt komisk ut. Kameraten går hakk i hæl, og jeg lurer på når han vil gjøre ham oppmerksom på vrangbildet av spradebassen…. Etter å ha svømt, tatt steambad og boblebad, rusler jeg ut i bassenget med kurs for massasjedusjen – ikke den med liten stråle, men den med stor dusjkapasitet, som masserer begge skuldre i et jafs. Ei dame vinner kappløpet til den populære dusjen, men jeg setter meg ned og venter tålmodig. Så endelig føler hun seg mørbanket nok, og forlater åstedet. Da overtar jeg…
-
Badeblikk med rumpa bar
Det skjedde i de dager…. Det er mandag, og tid for å besøke Drammensbadet. Alt går på skinner. Det regner utenfor, så det er ekstra deilig å komme inn i varmen. Og inn i garderoben. Av med klærne, plagg for plagg. Så legges sekk, fottøy og klær inn i garderobeskapet. Plastposen med såpe, shampo og håndkle bæres lett inn i dusjrommet. Dusj. Og så er jeg klar for inntogsmarsjen til svømmehallen. Da merker jeg det: At bikinibuksa plutselig er blitt så romslig. Og så kjenner jeg bak på den – hjelp, den er spjæret. Jeg gjør raskt retrett, tar tak i «sårkantene» for å tette igjen hullet og kommer meg…
-
Badeblikk fra vannsklia
Tekst: Birgitte Simensen Berg Jeg hadde besøk av mitt barnebarn Bjørn Fredrik. Og noe av det morsomste han vet, er å besøke Drammensbadet. Og noe av det morsomste å gjøre der, er å skli. Han var tre år, hadde litt langt hår som krøllet seg vakkert. Ja, en riktig badeengel var han. Vi leide hverandre opp trappa, og stod klare ved skliåpningen. Vannsklia er lang og snor seg som en orm ned til bassenget laaaaannnngggt der nede. Jeg synes det er litt skummelt, men ikke treåringen. Nå er lyset rødt, men snart vil det lyse grønt, og da er kysten klar. Bak oss står en pappa med barnet sitt, og…
-
Badeblikk fra badstua
Tekst: Birgitte Simensen Berg Det er badstuetid i Drammensbadet igjen. Jeg åpner døra og der står ei dame med armene utstrakt ut til sida, og beina fra hverandre. Ei svett sjøstjerne. Hun flytter seg ikke. Hun stenger veien, men jeg klarer å smyge meg forbi. Jeg legger meg på ryggen og ser i taket, men legger allikevel merke til at sjøstjerna begynner å røre på seg. Hun skyggeboks som en kineser. Ikke i en park, men i ei badstue. Jeg har aldri sett på maken, og prøver å ikke kikke, men det er ikke lett å la være. Så er boksinga over. Hun retter ryggen og krabber opp på øverste…
-
Badeblikk fra badstua – fra barnemunn
Tekst: Birgitte Simensen Berg Jeg åpner døra til en varm verden innenfor fire vegger. Innenfor sitter to små jenter, og er litt fortvilet: – Hei, kan du hjelpe oss med å åpne vinduet? Det er så varmt her, sier den ene jenta. Så må jeg fortelle småjentene at det er vitsen med ei badstue: å ha det varmt. Jentene rusler ut før meg. Sikkert ikke særlig fornøyde med min fortelling fra virkeligheten.