Kåserier
-
Smutthull og pusterom
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Et sted her nede. I denne byen. Ligger min balkong. Har du et fristed? Ikke det?! Da bør du skaffe deg ett. Smutthulet behøver slett ikke være stort, men det bør være plass til en stol der og kanskje litt til – armslag er viktig for å kunne puste fritt. Sjø har jeg ett av mine smutthull ute – hvor det naturligvis passer best å oppholde seg vår, sommer og høst: Det er en balkong, som kveldssola varmer og lyser opp. Lars Saabye Christensen har skrevet «Balkong i byen», som jeg tror er en hyllest til min balkong: Jeg har balkong med plass til…
-
Sol ute – sol inne
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Hvilken farge skal huset få: grått, gult eller rødt? Det suger noe skikkelig! Stria slurper i seg malinga som en gammel alkis, og får visst aldri nok. De bitte små poremunnene gaper hele tida og skriker stumt etter mer. Mer og mer. Til slutt er spannet tomt, og nytt må kjøpes inn. Så er det på’n igjen: ny maling på tørst strie. Strøk på strøk, lag på lag. Endelig: etter hundrevis av kroner, etter liter på liter, etter titalls timer, så har stria fått metta si. Helt utslitt, med verking i armer og nakke, står man og beundrer verket. Det ble jammen flott med…
-
Sommersolskinnssøndagssykling
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Utenfor venter sol og sommer. Forsiktig pirker de borti ansiktet som ligger ubeskyttet på puta. Solstrålene leker og stryker kinn og munn, og drar lett i øreflippene. Varmen og lyset smyger seg kjælent gjennom de tynne bomullsgardinene og vekker ømt den sovende. Øyelokkene vibrerer. Vinden løfter forsiktig på gardinene, som i den virvlende dansen gir fra seg et svakt smell. En kort applaus. Teppet går opp for en ny dag, og avdekker en scene badet i strålende sol. En ubrukt dag. En dag full av muligheter. Det er søndag og dagen er min. Den er vår. Et kyss vekker den andre. Og som takk…
-
Under og over
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg En fisk på kroken. Det er mørkt og vått. Strømmen får sjøgresset og algene til å svinge seg rundt i en sakte, virvlende dans. De grønne kroppene svaier, mens føttene står plantet godt fast. Litt rart og litt grasiøst. Småfiskene svømmer nysgjerrige rundt og er på evig jakt etter noe å putte i munnen. En blank krok med en sprellende meitemark henger og lokker rett foran øynene på dem, men fiskene biter ikke på. – Åh, for en dum fisker. Tror han at vi gidder å bite på noe sånt, tenker den den eldste og klokeste fisken, og nipper forsiktig borti meitemarken. Han elsker…
-
Maskefall
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Tomme stoler som venter. Hun banker på, men ingen svarer. Merkelig. Hun legger øret inntil og hører svak hulking innenfor. Døra er åpen. Hun banker på nytt, går inn og roper et forsiktig hallo. Hulkingen kommer fra stua. – Hei Elise, det er Emme. Hun går inn i stua og finner søsteren gråtende over middagstallerkenen. – Så fint du har gjort, sier hun og kikker på det dekkede bordet. Elise snur seg rasende med røde, våte øyne og rennende snørr fra nesa: – Fint! Har jeg endelig klart å gjøre noe fint nå. Det var jaggu meg på tide. 60 år og endelig har…
-
Den fortapte sønn
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Ballonger brukes når noe eller noen skal feires. Vindusviskerne går fram og tilbake. Fram og tilbake. Vanndråpene smeller i frontruta. Været er like mistrøstig som han sjøl føler seg. Han kikker på armbåndsuret. Klokka er 12.00, og det er fem timer til selskapet skal begynne. Moras 70-års lag skal feires med pomp og prakt – med slekt og venner og gud vet hva. Fytterakker’n, han skulle gitt hva som helst for å slippe unna. Han svinger inn til sida og parkerer foran ei veikro. Han finner seg et vindusbord og bestiller en lett lunsj. Han spiser og leser avisa. Med store, fete bokstaver står…
-
Regnskog
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Sola dytter meg framover med sine varme stråler, og lager en skyggefigur som holder følge med meg som en trofast venn. Ei t-skjorte, en shorts og et par joggesko er hele turutrustningen. Jeg går kjapt bortover asfalten, som snart går over i en skogssti. Byens larm og jevne dur blir avløst av fuglekvitter og vindsus i tretoppene. Treets topp gjemmer mange flyvedyktige skapninger. Jeg nyser og med ett er jeg omgitt av flaksende fugler som flyr opp fra skogsbunnen. De flyr redde opp og bort, og jeg blir stående å speide etter dem. Jeg kjenner at jeg er litt lei meg for all ståheien…
-
Bulgaria: Latkvinnesliv
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Sola har gnidd søvnen ut av øynene og grer sine lange solstråler. Det er tidlig morgen, men sola for forlengst gnidd søvnen ut av øynene. Den grer sine lange solstråler og blir aldri lei av å speile seg i den glitrende vannflata. Bølgene slår taktfast innover stranda: noen korte bølgetoner, andre kraftige og lange – taktfaste slag med hvite skumtopper på. Det er sjelden stille der havet gaper og viser stolt fram sine feilfrie tenner. Bølgene rekker tunge og etterlater spor i det lyse sandansiktet. Det varme vannet smyger seg over sanda og gjør den mørk og våt. Beina mine hopper og danser bortover…
-
Bjørn kommer – i dongeri, trikot og pels
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Bjørn Eidsvåg på Drammen Elvefestival. Bjørn kommer. Han er kraftig. Kledd i svarte sko, svart dongeri, svart t-skjorte og svart jakke. Bøyer seg ned og tar imot applausen med åpne armer. Så fester han kassegitaren i lærreima, fingrene finner strengene, musikken trylles fram og inn i våre vidåpne ører. Tekst og melodi passer som hånd i hanske. Vi nyter. Vi lar oss imponere. Bjørn kommer. Han er kraftig. Kledd i rød, stram trikot. Blått og hvitt i alt det røde. Gule briller. Folk strekker hals og venter at han hvert øyeblikk skal komme rundt svingen. Bruset kommer samtidig med Bjørn. Folk halser og heier.…
-
Reklame = sponsing = penger
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Jeg reiser gjennom lufta og oppfatter signalene: jubelrop fra et menneskehav. Er det et sirkustelt der nede? En manesje? Nei, det er en idrettshall. En boksering. Jeg setter meg. I ringen står en stødig kar, NRK, i alder over sin første ungdom. Han har hvit silkebukse, hvitt fottøy og blå boksehansker. Han venter småtrippende med et håndkle slengt rundt nakken. Et nytt jubelrop og fram kommer TV2. Brun, spenstig og full av ungdommelig pågangsmot. Buksa hans er dekket av reklame for hårsjampo, bilmerker og matfabrikanter. Det er så vidt en kan skimte de blå, gule, hvite og røde stripene i buksesida hans. Skoene er…