Kåserier
-
Høstbilder (I)
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg En bladdusj er oppfriskende og får latteren fram. Vinter – vår – sommer – høst. Endelig er den klare årstida her igjen. Disse kjølige morgener og kvelder, som får oss til å kneppe igjen jakka. Når sola gjemmer seg bak ei sky eller tar kvelden, merker vi godt at nå må klærne holde kroppen varm. Shorts, t-skjorte og sandaler takker pent for seg, gir stafettpinnen videre og ønsker bukse, genser og regntøy lykke til med neste etappe av årets måneder. De lyse fargene og bomullstoffene erstattes med mørkere farger, ull og fôrede vindjakker. Landskapet setter farge på tilværelsen. Opplevelsen av den første morgen, da…
-
Høstbilder (II)
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Høsten bærer frukter. Det bugner om høsten. Trær og busker bærer tungt sine frukter, kneiser nesten i bakken som er en høygravid kvinne og må noen ganger støttes av en stokk for å holde seg oppreist. Gavmildt drysser glasseplene ned i gresset, og ber om at fruktene blir plukket. Tennene kan settes i det saftige fruktkjøttet og nytes «in natura», eller omskapes til syltetøy og fruktgrøt. Det bobler av C-vitaminer i kjeler og saftkoker, og hyllene i kjelleren blir fylt: på rekke og rad står de som tinnsoldater med etikker på magen: bringebær-, rips-, solbær-, stikkelsbær-, blåbær- og jordbærsyltetøy med riktig dato og årstall…
-
Høstbilder (III)
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Det regner. Det regner. Også i Drammen by. Høst pluss regn er sant. Noe annet er utenkelig. Ofte kommer det våte helt overraskende. Skyer i alle grånyanser bunker seg sammen og dekker over den blå himmelen før vi får søkt ly. Regnet siler ned og man overgir seg helt til sin våte skjebne, som drypper pent og pyntelig fra hårmanken, nedover halsen, under kragen og på ryggen danner det seg små, sildrende bekker. Våt blir man både innvendig og utvendig, et angrep fra to sider som det er umulig å forsvare seg i mot. Det surkler i skoa og tærne tar svømmeknappen i det…
-
Allværsykling
Tekst: Birgitte Simensen Berg Tegning: Solveig Henriette Simensen Jeg sykler i sol og vind, regn og sludd – uten allværsjakke. Denne fargerike jakka som alle bør anskaffe seg fordi den er så utrolig praktisk. Den holder været utenfor det vannavstøtende stoffet og kroppsvarmen innenfor jakkefôret. Hva har så allværsykling med allværsjakke å gjøre? Ingenting og all ting. – Du har ikke syklet i dag, vel? spør arbeidskamerater når de ser jeg kommer klissvåt inn døra. Det renner små, lystige bekker av regnjakke og -bukse, og de blå gummistøvlene har fått vasket av seg støvlaget. For et unødvendig spørsmål, tenker jeg, både han og henne så meg jo nettopp komme seilende…
-
Homeparties for kjøpeglade kvinner
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Hva skal vi kjøpe nå da, damer? Innenfor hjemmets fire vegger kjøpes og selges det over lave- og høyhælede sko. I sofakroken samler kvinnene seg med struttende lommebøker i håndveska. Den brune eller svarte veska i skai eller skinn som rommer et lite skattkammer av uunnværlige bruksgjenstander og som alltid er innen rekkevidde. Kaffe blir servert i nusselige kopper og hjembaksten blir rost opp i skyene, og skravla går om mann, barn og slankekurer. Kvelden har to vertinner: Hun som er kjent i huset serverer kaffe, mens den innleide vertinnen legger fram sine produkter på stuebordet. Enten det er trevirke fra Kari Trestakk, plastgjenstander…
-
Slutt og planlegg!
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Kanskje lurest med dyr i friluft? Jeg kom fra jobb. Og fornøyd. Jeg hadde fått unna alt jeg skulle og skrivebordet mitt var fritt for oppsamlet gjøremål. Bare linjalen, viskelæret, pennene og hullmaskinen lå vaktsomme på den lakkerte eikeflata – klare til nytt angrep på en voksende papirhaug. Den store, brune veska hvilte tungt over høyre skulder og venstre hånd knuget hardt rundt bærestolpen til bagen, hvor liter på liter med melk gynget taktfast fram og tilbake. Den hvite væska var blytung og jeg fryktet at armen ville strekke seg flere centimeter før jeg kom fram til det røde huset mitt. Selv om den…
-
Jenteslepp
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Unger og tenåringer uten frykt i magen og med kjappe kroppsbevegelser trylles vekk, og fram titter – litt forsiktig – damer i alle aldre: I fargerike hele- eller todelte dresser, store, stive støvler og tunge, brede ski. Drammen har mye å tilby: blant annet slålomkveld for han far og og slalåmkveld for hu’ mor. Det er mandag og klokka er 20.30, og den bratte Haukåsbakken er flombelyst. Første «manndoms»-prøve er heisen. Den oransje T-kroken blir plassert i rumpehøyde, og så går det i røkk og napp oppover den bratte skråningen. Sidekvinnen og jeg prøver å ikke krysse skiene og konversere lett og smidig, samtidig…
-
Hjelp – tenåringer i huset
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Å sette farge på hårets tilværelse hører ofte ungdommen til. Foto: Carl Fredrik Berg Det er til tider en tålmodighetsprøve. Frustrasjonene står i kø, og sinnet er på kokepunktet allerede fra morgen av. De okkuperer badet. En annen tilårskommen stakkar er heldig hvis hun klarer å snike inn et lite besøk mens avkommet er på kjøkkenet. Men det tar bare noen få minutter å sette til livs havregryn og cornflakes som svømmer for livet rundt i melk og syltetøy. De lange lemmene er overalt – de skumper og er i veien både over og under bordet. Vips, så er de langbeinte der igjen! Nå…
-
Den gule tid
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Det er vår – det er sykkeltid – livet er herlig! Vi vandrer fra den fiolett/rødejuletid og rett i armene på påskens fra seg gulfarge. Så kan vi rusle videre ut i vårens blomsterflor – i skog og mark og bak hagens hekk og gjerder. Først med tonene av frostens inntogsmarsj takker det blomstrende fargespillet for seg og lar bladene tre inn på scenen i sine gule, røde og oransje drakter. De fleste tobeinte gleder seg til henge fra seg den tjukke vinterjakka innerst i skapet. Skjerf og votter innlosjeres i øverste kommodeskuff, og stillongsen er også gravd langt ned i kleskurven. Hvil i…
-
Matpakke på de skrå bredder
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Drammens Teater og Thunegården i julisol. Utsikten fra arbeidsplassen min var Drammens Teater. Det lå så nært at jeg nesten kunne ta på den rosa murveggen. I alle fall kunne jeg treffe veggen med ett-av-ungdomsskolens-stor-ballkast. Teatergruppa Drammenye hadde sine lokaler i nabohuset, Thunegården, og amatørteaterets ivrige medlemmer fylte rommene med manuskripter, Liptons teposer, billettkuponger, kostymer, sminke, parykker, masker og andre fargerike gjenstander. Og her hadde jeg mitt arbeidssted. Da matklokka ringte tok jeg med meg mine fire brødskiver og mitt krus og ruslet over plenen og inn i teaterets lokaler. Vaktmesteren, instruktøren, lyd- og lysmannen var noen av dem som fylte stolene. Krusene ble…