Reiser
Herunder kommer reisebrev...
-
Bulgaria: Latkvinnesliv
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Sola har gnidd søvnen ut av øynene og grer sine lange solstråler. Det er tidlig morgen, men sola for forlengst gnidd søvnen ut av øynene. Den grer sine lange solstråler og blir aldri lei av å speile seg i den glitrende vannflata. Bølgene slår taktfast innover stranda: noen korte bølgetoner, andre kraftige og lange – taktfaste slag med hvite skumtopper på. Det er sjelden stille der havet gaper og viser stolt fram sine feilfrie tenner. Bølgene rekker tunge og etterlater spor i det lyse sandansiktet. Det varme vannet smyger seg over sanda og gjør den mørk og våt. Beina mine hopper og danser bortover…
-
San Diego i USA til Mexico
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Ei hawaiirose under et sykkelsete – en turopplevelse. Noen ganger detter ting rett i fanget på en – ikke bare ting, men også mennesker. Plutselig er de bare der og gjør livet annerledes, morsomt og spennende. Det er sommer i januar. Til glede for hørsel og syn: palmesus og markblomster i alle regnbuens farger. For kropp: nakne armer og bein, og lette bomullsklær. Og for sjel: det er godt å være til. Ha ferie. Å rusle langs gatene i San Diego, USA, hvor hele dagen er min og ingen andres. Så detter det plutselig i fanget: invitasjon til å være med. – Vi er…
-
Sfinks på kamel ved pyramiden i Egypt
Tekst: Birgitte Simensen Berg Du merker det allerede i flydøra: Varmen møter deg med hete favntak og annerledes dufter. Hele kroppen sitrer av spenning og nysgjerrighet. Vi sluses gjennom passkontroll og bagasjesjekk, og så er vi ute på fremmed, tørr jord. Buss med aircondition frakter oss raskt til bestemmelsesstedet: en cruisebåt på Nilen. Der er det bare å kjenne på feriefølelsen og la kapteinens erfarne hender bestemme fart og bestemmelsessted. Ferdig oppredde senger og ferdiglaget mat til regelmessige tider gjør at enhver kvinne føler seg som dronning Kleopatra. Og at det er én Julius Cæsar ombord – en høyreist kar med ørnenese som lyder navnet Knut – gjør at de…
-
Look to Ottawa
Tekst: Birgitte Simensen Berg Det fine ved ikke å ha noen spesielle forventninger er at man gjerne blir positivt overrasket. Og det ble jeg etter ei uke i Canadas hovedstad, Ottawa. Som kongen og dronningen av Ingenmannsland ankommer vi i litt sliten stil hotellet i slottsstil – Chateau Laurier – som tidligere har huset Rudolf Nureyev, John Lennon, Shirley Temple, Harry Belafonte, Winston Churchill, Charles De Gaulle og kongen og dronningen av Siam. Utenfor får også vi kongelig mottagelse av stramme portierer og vel innenfor svingdørene merker jeg at kroppen strammer seg automatisk, da jeg føler det historiske suset som svak musikk i ørene og ser det luksuriøse interiøret som…
-
Rules 1798
Tekst: Birgitte Simensen Berg Flynesa peker nedover. Vi forsvinner inn i en grå grøt – et ingenmannsland mellom jord og himmel. Så er grøten spist opp og på bunnen av den dype tallerkenen skimtes hus, åkerlapper, skog, veier, vann, båter og øyer. Et fargeløst høstlandskap i april. Regnet fyker vannrett forbi flykroppen, mens noen regndråper klamrer seg fast og renner triste nedover de ovale, små vinduene. Utenfor pisker regnet mot frontruta. Vi sitter øverst og foran i en toetasjers buss. Utenfor, på Londons mørke og våte fortauer, kjemper menneskene seg fram i motvind. En kvinne henger etter paraplyen, som har vrengt seg i fortvilelse. Været rår ingen med. For noen…
-
Sardiner på Sardinia
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Sola leker gjemsel bak skyene. Når vinterværet herjer som verst med kropp og sjel, drømmer vi noen ganger om endeløse badestrender og ei trofast sol. Ei sol som er festet som ei vakker brosje mot en himmelblå bakgrunn. Ei solbrosje som blender oss og får tusenvis av små diamanter til å glitre i en havoverflate, som kruser seg av vellyst. Noen ganger hender det at drømmer går i oppfyllelse. Plutselig har vi varm, hvit sand under føttene. Over oss ei sol som skinner fra morgen til kveld. Foran oss en parasoll og ei solseng. Og et blågrønt hav. Vi løper uti og lar det…
-
Dans(k)ebåten
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Å, for et eldorado! Tappekraner fulle av øl og vin i rødt og hvitt. En hel dag på båten. Hvordan skal vi få tida til å gå? Lunsjbillett blir kjøpt, og vi får lov til å sitte ved bordet i én time. Makan! Bare én time?! Kan vi ikke få lov til å sitte så lenge vi vil? Få matro? Kose oss med maten? Slå i hjel litt tid? Spør vi og undres helt til vi ser tappekranene fulle av alkoholdråper. Og vi skjønner etter hvert hvor en fast lunsjtid er innført. Noen drikker på tom mage – alkoholen er jo gratis – og…
-
Jazz til havs
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Båten Jacobine er full av jazz. Om sommeren. Ut fra kaia i Drøbak tøffer skuta trofast tur etter tur, og lar et jazzfrelst publikum slå to fluer i en smekk: de ser både vakker skjærgårdsidyll og hører stemningsfull musikk. Go’foten slår seg løs og tramper taktfast, mens blikket hviler på vann, fjellknauser, strender og små hytter, som klorer seg fast i grønne åshellinger. Ombord er det kvinner og menn med reker, loff og majones i munnen. Det blir spist og det blir skålt med glass fylt med hvitvin eller øl, alt etter smak og humør. Og Royal Garden Jazzbands musikere bak hvite og svarte…
-
Frankrike: Bon jour – bon soir
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg En flokk på to hjul. To og to ved siden av eller én og én etter hverandre – på en vei som lager mørke renner i det grønne landskapet. Snorrette og på rekke og rad står kvinnehøye vinranker så langt øyet kan se, og langt der framme klorer en jordfarget landsby seg fast i åshellinga. Små hus med steinfasader er pyntet med lavendelblå vindusskodder og klatrende eføy, som svinger seg oppover og strekker seg ivrig etter lyset. Ved døra, som står litt på klem, er det store krukker med røde og gule blomster. Sitt ned og hvil en stund, sier trappa mildt og gjestfritt,…
-
Lanzarote: Overraskelse og opplevelse
Tekst: Birgitte Simensen Berg César Manrique – født og død på Lanzarote – maler, arkitekt, skulptør og tusenkunstner – ønsket at hans skaperverk skulle gi overraskelser og opplevelser. I hans hjem, som nå er museum og en stor turistattraksjon, opplever vi den ene overraskelsen etter den andre. Huset med små ventiler formet som løkkupler er bygget i ei lavaelv, hvor fem lavbobler er lyskilder uten glassoverbygg. Hvis du sitter enten i den hvite eller røde sofaen, kan du risikere å få regn i håret eller i kaffen. Men så sjelden som det kommer nedbør på denne øya, er nok ikke det noe stort problem. Manrique har etterlatt seg spor. Og…