-
Høysommer
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Det er sommer! Og blomstene er på sitt vakreste. Jeg ligger i høy og det er sommer. Luktene omfavner meg kjærlig. Jeg har et strå i munnen og det ene beinet ligger lett henslengt over det andre. Over meg er himmelen blå og vid, og sola prøver å liste seg under bremmen på solhatten. Jeg har kneppet opp skjorta. Varmen dyrker fram drømmer. Jeg lukker øynene, og tankene svever avsted. Noen flyr lavt, andre flyr høyt. Jeg døser. En liten pause gjør godt i solsteiken. Riva er satt opp mot høyballen, og venter på nye krafttak over enga. Men den må vente litt til.…
-
We only live once, but if we do it right, once is enough.
-
Where flowers bloom, so does hope.
-
Life is not measured by the breaths we take, but by the moments that take our breath away.
-
There is no end to the adventure, that we can have if only we seek theum with our eyes open.
-
Enjoy the little things in life… for one day you’ll look back and realize they were the big things.
-
Travel is the only thing you buy, that makes you richer.
-
Under Big Ben
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Og denne gangen går turen til London! – Non-members of EU, this way! Som en flokk spedalske får vi beskjed om å gå innenfor det røde tauverket. Passkontroll så klart, men uten stempling. Det eneste som er moro med passet er stemplet, men det skal tydeligvis også høre fortida til. Nå nøyer passkontrolløren seg med et granskende blikk over brilleglassene og et lite nikk. Vel, det var første hinder og porten åpner seg for alle forventningene som ligger foran meg, både innenfor og utenfor min kropp. Korridorene på Heathrow tar visst aldri slutt: rullende fortau og vanlige, stillestående vinylgulv, rundt en sving og enda…
-
Ikke skygg for deg selv.
-
En livsviktig innsats
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Bli blodgiver du også! Og donor!! Nå har jeg gjort det igjen! Fire ganger i året lar jeg det stå til. Og går ut med hevet hode og klart blikk. Jeg lar meg frivillig tappe. For blod. Hver tredje måned rusler jeg opp til sykehuset, hvor jeg blir møtt med smil og åpne armer. Det er sjelden man føler seg mer velkommen noe annet sted – det er nesten som å komme hjem til barndomshjemmet etter tre måneders utenlandsreise. Jeg overlater en stykk fingertupp og høyre arm i de hvitkledes varme hender, lener meg bakover og etter et lite stikk går alt av seg…