-
En håndballspiller og hennes sykkel
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Hver onsdag kveld fra ni til ti trener jeg – og mange andre – i Drammenshallen. Denne onsdagen hadde jeg vært på foreldremøte på skolen, og var sent ute til treningen. Hjem å skifte i en fei, og slenge seg på sykkelen. Jeg suste gjennom byen, og hadde litt for god fart over en kantstein, slik at håndballen i kurven foran på styret spratt ut. Den hoppet bortover – glad og fornøyd – med sykkelen og meg etter. Den ble innhentet og puttet tilbake i kurven, og resten av turen holdt den seg på plass. Treningen ble gjennomført uten skader av noe slag, og…
-
Kjære …
En krans jeg binder av gode minner og midt i kransen jeg … finner.
-
Kjære …
Tre ord i kroken glem ei denne gode boken.
-
Kjære …
Når denne bok er skrevet ut til siste blad av minner. Da kan du lese og bli glad, til alt som her du finner.
-
Kjære …
Et lite minne du får av meg, og alt som er godt vil jeg ønske deg.
-
Kjære …
Stor kan være liten, liten kan være stor. Rett kan være mangt, og vrangt kan være rett. Vær alltid rettferdig på din vei, dette er mine ord til deg.
-
Kjære …
Vær tro som gull, vær sterk som stål, så når du sikkert livets store mål.
-
Kjære …
Jeg har ei tulle med øyne blå, som vokser og er blitt stor som så.
-
Kjære …
Stell din mann og elsk din mann, så blir han hjemme hver eneste kveld.
-
Kjære …
… er en liten kvinne slikker kjærlig på pinne. Kjøper penger bort til snask hjemme får hun seg en dask.