-
Spasynkronisering nei takk
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Drammensbadet et fint sted å være – året rundt. Det er ikke alltid lurt at ting går i takt. På Drammensbadet er det godt å være for både kropp og sinn. For selvet er det greit å være samstemt, men jeg har ofte forundret meg over hvorfor massasjedusjene må starte samtidig som boblebadet. De som benytter boblebadet må da gjøre et valg: bobler eller massasjedusj? Ved å starte dusjene – fire i antall – etter at boblebadets ti minutters velvære er over, hadde løst frustrasjonen. Så du/dere som styrer startknappen om morgen – start dusjene ti minutter senere enn det dere gjør nå. Da…
-
Badeblikk med nærkontakt av første grad
Tekst: Birgitte Simensen Berg Han sprader rundt med stramme muskler og med vrengt badebukse, hvor vaskelappen henger som en hvit hale. Det hele ser litt komisk ut. Kameraten går hakk i hæl, og jeg lurer på når han vil gjøre ham oppmerksom på vrangbildet av spradebassen…. Etter å ha svømt, tatt steambad og boblebad, rusler jeg ut i bassenget med kurs for massasjedusjen – ikke den med liten stråle, men den med stor dusjkapasitet, som masserer begge skuldre i et jafs. Ei dame vinner kappløpet til den populære dusjen, men jeg setter meg ned og venter tålmodig. Så endelig føler hun seg mørbanket nok, og forlater åstedet. Da overtar jeg…
-
Badeblikk fra vannsklia
Tekst: Birgitte Simensen Berg Jeg hadde besøk av mitt barnebarn Bjørn Fredrik. Og noe av det morsomste han vet, er å besøke Drammensbadet. Og noe av det morsomste å gjøre der, er å skli. Han var tre år, hadde litt langt hår som krøllet seg vakkert. Ja, en riktig badeengel var han. Vi leide hverandre opp trappa, og stod klare ved skliåpningen. Vannsklia er lang og snor seg som en orm ned til bassenget laaaaannnngggt der nede. Jeg synes det er litt skummelt, men ikke treåringen. Nå er lyset rødt, men snart vil det lyse grønt, og da er kysten klar. Bak oss står en pappa med barnet sitt, og…
-
Badeblikk fra badstua
Tekst: Birgitte Simensen Berg Det er badstuetid i Drammensbadet igjen. Jeg åpner døra og der står ei dame med armene utstrakt ut til sida, og beina fra hverandre. Ei svett sjøstjerne. Hun flytter seg ikke. Hun stenger veien, men jeg klarer å smyge meg forbi. Jeg legger meg på ryggen og ser i taket, men legger allikevel merke til at sjøstjerna begynner å røre på seg. Hun skyggeboks som en kineser. Ikke i en park, men i ei badstue. Jeg har aldri sett på maken, og prøver å ikke kikke, men det er ikke lett å la være. Så er boksinga over. Hun retter ryggen og krabber opp på øverste…
-
Den gode fe
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Plutselig – som et trylleslag – fra hard asfalt til myk sand. Jeg gikk på kjente veier. Det var grå hverdag og grytidlig morgen. Målet var plottet inn, og min indre kompassnål pekte i riktig retning. Rett fram lå jobben. Da kjente jeg at noen pirket meg forsiktig på ryggen. Jeg snudde meg. En lys, svevende kvinneskikkelse smilte til meg. I hånden holdt hun en kort pekestokk – en tryllestav. Jeg gnei meg i øynene. Jeg var plutselig ikke sikker på om jeg fremdeles sov og feen var en barnslig drøm. – Hei, svarte jeg spakt. – Jeg har sett deg gå over plassen…
-
Blyg
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Skal vi ta et bad? Det er visst nesten ingen som er lenger. Og det er vel best slik. Vi får en gang ta til takke med den kroppen vi har: Den er vi født med og den skal vi dø med. Den har vi fast følge med hele livet – kroppen er trofastheten selv. Det er ikke alltid den er like medgjørlig og grei. Noen gangerhoster og harker det litt i maskineriet, noen ganger er den lat og noen ganger hyperaktiv. Og innenfor huden tikker og går det helt av seg selv: blodet fosser rundt i årene, hjertet slår stort sett taktfast, lungene…
-
Bulgaria: Latkvinnesliv
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Sola har gnidd søvnen ut av øynene og grer sine lange solstråler. Det er tidlig morgen, men sola for forlengst gnidd søvnen ut av øynene. Den grer sine lange solstråler og blir aldri lei av å speile seg i den glitrende vannflata. Bølgene slår taktfast innover stranda: noen korte bølgetoner, andre kraftige og lange – taktfaste slag med hvite skumtopper på. Det er sjelden stille der havet gaper og viser stolt fram sine feilfrie tenner. Bølgene rekker tunge og etterlater spor i det lyse sandansiktet. Det varme vannet smyger seg over sanda og gjør den mørk og våt. Beina mine hopper og danser bortover…
-
Juli
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Late dager i og ved vannkanten. Her en vakker julidag på Bragernes strand. Juli får det til å blomstre. Det er høysommer, og vinden puster varme drag over land og vann. Vi gir slipp på det ene klesplagget etter det andre, og lar sola farge den bleke, nordiske kroppen vår rød eller brun. Juli får meg til å tenke på Inger Hagerups dikt om lykke: Hva lykke er? Gå på en gressgrodd setervei i tynne, tynne sommerklær, klø sine ferske myggestikk med doven ettertenksomhet og være ung og meget rik på uopplevet kjærlighet. Juli er en måned full av minner. Da vi var små…
-
Sardiner på Sardinia
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Sola leker gjemsel bak skyene. Når vinterværet herjer som verst med kropp og sjel, drømmer vi noen ganger om endeløse badestrender og ei trofast sol. Ei sol som er festet som ei vakker brosje mot en himmelblå bakgrunn. Ei solbrosje som blender oss og får tusenvis av små diamanter til å glitre i en havoverflate, som kruser seg av vellyst. Noen ganger hender det at drømmer går i oppfyllelse. Plutselig har vi varm, hvit sand under føttene. Over oss ei sol som skinner fra morgen til kveld. Foran oss en parasoll og ei solseng. Og et blågrønt hav. Vi løper uti og lar det…