-
Fra stort til smått
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Det blomstret i Mathildes hage. Mathilde Olsen (83) er ei av mange eldre som har valgt å flytte fra stort hus og eiendom til en liten, lettstelt leilighet. I 1948 flyttet Mathilde og mannen inn i en lafta, toetasjers sveitservilla på Nærsnes, som inneholdt sju rom og kjøkken. Kjøpesummen var 43.000,- kroner. Med huset fulgte 20 mål tomt, hvorav tre mål var opparbeidet til hage. Ei travel tid lå foran ekteparet – mannen spadde og Mathilde sådde. De dyrket alle slags grønnsaker og krydderurter, i tillegg til et vell av blomster. Hagen inneholdt også en stor bringebærhekk, en potetåker og store trær med plommer,…
-
Smerten
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Lys i mørket. Smerten kan være det frø som lykken spirer av. Tja, kan det det? Sorg og glede henger i sammen som erteris lærer man ofte i livets skole. Hvorfor må smerten være til stede i livet? Denne smerten som noen ganger banker på og skal inn en sen kveldstime – som en ubuden gjest. Smerten kan kjennes som ei klo som river og sliter inni en. Noe vondt som aldri gir en fred. Noe stort som tar all plass: som en stor, mørk mann som kommer inn i et lite rom, vifter med lange armer og roper ut og fyller alle tomrom…
-
Lyst og lengsel
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Drammensmaleren Kristian Klausen med lengsel og lyst i sine penselsstrøk. Jeg hiver etter pusten og kikker på armbåndsuret mitt. Klokka viser 00.32. Tre minutter til bussen kommer – jeg hadde ikke behøvd å løpe så fort. Luggen ligger klistret til panna mi og et par vanndråper renner nedover de varme og røde kinnene. Skoa og strømpene mine er klissvåte, og buksebeina sølete. En stor dam ligger foran føttene mine. Gule og brune løvblader seiler rundt som små skip: de guleste flyter lett, mens noen av de brune bladene ligger som gamle skipsvrak under vann. De er fillete og halvråtne, og har funnet sin gravplass…
-
Møter med mennesker
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Møter kan være så mangt. Jeg snakker ikke om å møte veggen, eller møte seg sjøl i døra. For ikke å snakke om å møte seg sjøl i speilet, som kan være spesielt ille om morgen. Nei, jeg vil snakke om å møte andre mennesker. Et møte kan etterlate et kort tankeblaff eller et eviglangt minne. Et minne som du gjerne vil holde fast på – gjemme trygt og godt inne i hånden. Eller et minne du vil bli kvitt fortest mulig – knipse vekk med fingrene. Og borte er det for evig og alltid. Forhåpentligvis. Et møte kan være spennende eller forferdelig. Det…