-
Skitne fingre
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Jeg røsker og drar. Og føler meg som Gamla, men uten Gubben, som stod og dro og ikke fikk opp rota. Villvinen er blitt for vill og rota presser seg fram i den svarte jorda, som en kjempemark med tusen bein. Jeg får, etter utrolig mye fysisk slit og iltre spadestikk, dratt opp en enorm klumsedeise av ei morsrot, som jeg ser har gitt næring til mange etter etterkommere. Men hennes små og store rotbarn har strukket seg langt vekk og etablert seg i kroker og kriker rundt omkring i bedet. Jeg gir fort opp å granske og få kartlagt den slekta. Men noen…
-
August
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Plukk, plukk de blå bærene fulle av antioksidanter. Det er noe maskulint over august – så det er vel naturlig at det også er et mannsnavn? Det lyder litt tungt og kanskje litt trist? Au og gust, ja gusten, da den sommerbrune huden etter hvert får tilbake sin mer naturlige bleke farge. Den tapte feriefargen minner oss kanskje om at vi må ta farvel med sommer og sandaler og gjøre oss klare til høst og gummistøvler? Vi står på en måte med ett bein i sommer og ett i høsten. Vi vakler litt, der vi prøver å legge tyngdepunktet på sommerbeinet. Vi ber så…
-
September
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Plommene i vår lille hage er blitt store, søte og blåfiolette. Treets greiner minner meg om menneskearmer som sleper på tunge handleposer. Vi merker trearmens lettelse når vi plukker greina fri for plommer. Den spretter opp og rister seg i ren glede. Vi putter ei plomme i munnen og biter forsiktig i fruktkjøttet: en søt smak legger seg på tunga. Vi spiser ei plomme til og enda ei, og i løpet av en-to-tre har vi fått i oss flere blåplommer enn vi kanskje har godt av. Treet ved siden av vil også kvitte seg med sin bør – greinene henger fulle av tunge, grønnrøde…