-
Smittende sangglede for seniorene servert av Tore Halvorsen
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Lyder Tore Halvorsen kjent? Tidligere vokalist i Ole Ivars, 30 års fartstid som bandmedlem med kanskje Norges mest kjente danseband, kjører nå solo. I en bobil farter Halvorsen landet rundt og underholder med sitt enmannsorkester. Musikere på boks I cirka to uker, fra 27. august til og med 6. september, besøker han Drammens bo- og servicesentre med to forestillinger per dag. Turneen er i regi av Kulturoasen. Torsdag 5. september var turen kommet til Åskollen dagsenter i Fjordparken og så til Åskollen bo- og servicesenter. Tore Halvorsen bærer inn hele sitt musikalske univers i form av høyttaler og miksepult, hvor alt er i boks.…
-
Bellman med drammensprofil
Tekst: Birgitte Simensen Berg 23., 24. og 25. mai er det duket for Bellman-konserter på Studioscenen i vårt kjære Drammens Teater. Da inntar drammenstrubadur Yngve Kristiansen scenen med et band bestående av noen av landets beste musikere – blant annet drammenserne Espen Jørgensen og Jørn Winnæss på henholdsvis gitar og saksofon/klarinett. Sammen tar de publikum med på en frodig, fandenivoldsk og følelsesladet reise i Carl Michael Bellmans livfulle univers, hvor vi får møte Ulla Winblad, Movitz og Mollberg i noen av den svenske visegigantens beste og mest populære epistler som blant annet “Käraste Bröder”, “Nå, Skruva Fiolen!”, “Glimmande Nymf” og “Så Lunka Vi Såsmåningom”. Dette blir en konsertopplevelse som favner…
-
Musikkmimrere med spilletid på 450 år
Tekst: Birgitte Simensen Berg – … og vi takker for musikken. Det var veldig hyggelig. Jeg skulle gjerne ha sittet her hele natten og hørt på dere, utbrøt en kvinnelig pasient på Fløya. Grunnen til gledesutbruddet var gammeljazzgruppa «Memories» fra byen som nylig avsluttet en tre ukers turné på aldersinstitusjonene i Drammen. Ulastelig antrukkede herrer i mørke dresser, hvite skjorter og tversover får det til å svinge på pensjonistfester og institusjoner over hele byen. En tidligere kontorsjef, buntmakermester, jernbanemann og konsulent trakterer blåseinstrumenter, slagverk og piano som de ikke skulle ha gjort annet hele sitt liv. Aspiranter under 60 Skjønt de fleste har spilt siden guttedagene. Ja, de har funnet…
-
Perfekt konsert
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Anne Grethe Preus synger om høy himmel….. Ute er det skumring og vårkald luft. Inne er det mørkt, varmt og røykfylt. I døråpningen blir vi avkrevd 125 kroner og som takk får vi en billett, et stempel på hånda og et håp om en perfekt konsert. Et håp vi deler med mange andre. Det gjelder å være smidig og litt frekk skal man komme seg fram i denne verden av musikkelskere, for alle ønsker seg en plass foran scenen. I lokalet dunker bassen og Lou Reeds velkjente «Walk On The Wild Side» høres. Den høres veldig godt. Hans stemme ligger og svever over den…
-
Hjelp – tenåringer i huset
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Å sette farge på hårets tilværelse hører ofte ungdommen til. Foto: Carl Fredrik Berg Det er til tider en tålmodighetsprøve. Frustrasjonene står i kø, og sinnet er på kokepunktet allerede fra morgen av. De okkuperer badet. En annen tilårskommen stakkar er heldig hvis hun klarer å snike inn et lite besøk mens avkommet er på kjøkkenet. Men det tar bare noen få minutter å sette til livs havregryn og cornflakes som svømmer for livet rundt i melk og syltetøy. De lange lemmene er overalt – de skumper og er i veien både over og under bordet. Vips, så er de langbeinte der igjen! Nå…
-
Glede (II)
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Sykkel + blomst = livsglede. Glede er å føle at jeg betyr noe for et annet menneske. Det at jeg kan gi noe av meg sjøl. Om det bare er litt av min tid. Og av min oppmerksomhet. Og av min interesse. Og jeg får alltid noe tilbake. At et annet menneske viser sin tillit ved å fortelle meg sin hemmelighet. At det trekker bort sløret som skjuler et bortgjemt, gjerne nedstøvet kammer, fylt til randen av tanker, håp og ønsker. At opplevelser kan deles. At vi kan prate og le. En befriende latter som får hele kroppen til å riste. Brev kan også…
-
Lillebjørn
Tekst: Birgitte Simensen Berg På scenen står det en gitar på egne bein. Og bak ham står det en litt mer velvoksen og lysere gitar. På det mørke bakteppet vises det små, runde lysglimt. Som stjerner på en mørk natthimmel. Det summer i salen og den store prismekrona i taket kaster et vakkert og bløtt lys rundt i den luksuriøse teatersalen i rødt og gull. Man har forventninger og man venter. På Lillebjørn Nilsen. Visesanger. Hovedstadens sanger. Som synger viser om folk og plasser i Oslo. Applaus. Han bukker og det lange håret dekker det bleke ansiktet. Skjegget er grått. Og han er kledd i svart fra topp til tå.…
-
Praha, pils, politi og pølser
Tekst: Birgitte Simensen Berg Det er kjølig i Praha midt i november. Vinden sniker seg rundt hushjørnene og går til angrep med kald og beregnende kampvilje. Til og med trafikklysene hakker tenner. En hakkelyd som blir mer og mer intens etterhvert som den røde mannen truer med å komme fram. For den grønne, beskjedne mannen tør så vidt å titte fram – han forsvinner så fort igjen at vi knapt klarer å få kroppen i sikkerhet på motsatt fortauskant. Tørst blir man av å spasere gate opp og gate ned, inn i trange smug og over steinlagte, åpne plasser. Bak store og lukkede dører gjemmer det seg små og spartanske…
-
Barokktid i nittennittini
Tekst: Birgitte Simensen Berg Barokken danset rundt i Europa i 1600-årene og til midten av 1700-tallet. Opprinnelig kommer ordet av det portugisiske barroco, som betyr ureglmessig formet perle. Store slott og palasser ble bygd, og de var gjerne overdådig utsmykket. Ofte var musikken også overdådig, da komponistene gjerne skrev lange verk, som ble framført av mange orkestermedlemmer og store kor. Men barokkmusikk kan også framføres av et par menn. I 1999. I Drammen en tirsdag kveld. Harmonien med gule vegger og grønn lister. Intimt. Et lite bord på scenen med levende lys og blomsterbuketter. Tulipaner i alle regnbuens farger. En bratsj. En cembalo. Strenger og tangenter. Blankt treverk. Andreas Torgersen.…
-
Bjørn kommer – i dongeri, trikot og pels
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Bjørn Eidsvåg på Drammen Elvefestival. Bjørn kommer. Han er kraftig. Kledd i svarte sko, svart dongeri, svart t-skjorte og svart jakke. Bøyer seg ned og tar imot applausen med åpne armer. Så fester han kassegitaren i lærreima, fingrene finner strengene, musikken trylles fram og inn i våre vidåpne ører. Tekst og melodi passer som hånd i hanske. Vi nyter. Vi lar oss imponere. Bjørn kommer. Han er kraftig. Kledd i rød, stram trikot. Blått og hvitt i alt det røde. Gule briller. Folk strekker hals og venter at han hvert øyeblikk skal komme rundt svingen. Bruset kommer samtidig med Bjørn. Folk halser og heier.…