• 3000 Drammen

    TAKK

    Tekst: Birgitte Simensen Berg  Lille, forsiktige Emmie var en liten, mørk flekk i den hvite, lange korridoren. Hun svingte moppen med kvikke tak. Fra den ene siden til den andre, en-to-tre, en-to-tre. Den førte seg like lett på dansegulvet som en vever ballerina. Moppeføring var tydeligvis noe Emmie kunne. Hun rettet ryggen og kikket seg tilbake. Godt over halvveis nå. Og så lot hun blikket hvile på det slitte og møkkete gulvet foran seg. Ja, det er bare å krumme ryggen og sette igang, tenkte Emmie i sitt stille sinn. Så tenkt – så gjort. Gulvet under henne ble blankt og rent, selv krokene fikk et overraskende besøk av Emmies…

  • 3000 Drammen

    Renholdssjef med svart belte

    Tekst: Birgitte Simensen Berg Unni Randi Høiby har forlatt en trivelig jobb i HMS-avdelingen, hvor hun var bedriftsfysioterapeut i 8 år. En brennende lyst til å bruke arbeidsmiljøkompetansen på en annen måte har brakt henne i driftssjefstolen i renholdsavdelingen i Drammen Drift KB – som sjef for cirka 130 renholdere. To forskjellige verdener – Som bedriftsfysioterapeut kunne jeg gi råd og veilede i forhold til det som er ideelt innen helse, miljø og sikkerhet. Nå beveger jeg meg i virkelighetens verden, og må selv sette teoriene ut i praksis. Som driftssjef skal jeg få arbeidsmiljøet til å fungere. Renholdernes arbeidsmiljø har selvsagt opptatt meg tidligere også, sier Unni Høiby. Hun…

  • Årstider,  Avisinnlegg

    En nyvasket vår

    Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Våren er her igjen – like velkommen hvert år med friskgrønne, små bladknopper, livlig fuglekvitter og paradishoppende barn. Og solstråler som gjester trofast våre hjem, der de lister seg inn gjennom vindusrutene, og avdekker støv og andre ulumskheter fra vinterens mørke dager. Dette sollyset som vekker til livets rengjøringsinstinktet i de fleste mennesker. Ut fra kosteskapet stikker den blomstrende bakparten til husets rengjøringsekspert. Liflige plystretoner høres, bare avbrutt av all støyen fra små og store koster og annet nødvendig rengjøringsapparatur. Nå er deres hvileperiode over for en stund – rengjøringsmennesket klør i fingrene. Full av pågangsmot og iver fylles skurebøtta med varmt såpevann. Nye…

  • Årstider,  Avisinnlegg,  Kåserier

    Våren lukter

    Tekst: Birgitte Simensen Berg Tegning: Solveig Henriette Simensen Det er vår og gummibuksetid i sandkassa. Av årets første blomster. Hånda forsvinner ned i søla når vi tar opp den første hestehoven med så lang stilk som mulig. Er stilken kort og blomstene få, blir de satt i et eggeglass. Er buketten stor, finner vi fram et kjøkkenglass og plasserer vårbuketten midt på bordet. Av en eller annen grunn kommer lasaronen i blomsterverdenen som regel ikke lenger enn til kjøkkenet. Blå- og hvitveisen får en helt annen oppmerksomhet. Disse blomstene dekker skogbunnen som et teppe og får siden gjerne hedersplassen i stua. «Veisene» plukkes med flest mulig knopper, slik at de…

  • Avisinnlegg,  Kåserier

    Nyvasket vår

    Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Sola skinner der ute og vekker opp rengjøringsinstinktet hos noen. Våren er her igjen! Like velkommen hvert år med friskgrønne, små bladknopper, livlig fuglekvitter og unger på rulleskøyter. Og solstråler som gjester trofast – om ikke alltid like kjærkomment – våre hjem, der de lister seg inn gjennom vindusrutene og avdekker støv og andre uhumskheter fra vinterens mørke dager. Dette avslørende vinterlyset vekker til livet rengjøringsinstinktet hos noen mennesker, og får kroppene deres til å riste av innestengt virketrang. De kryper ut av vinterhiet og inn i vårboligen. Ut fra kosteskapet stikker den blomstrede bakparten til  husets rengjøringsekspert. Liflige plystrelyder høres, bare avbrutt av…

  • Kåserier

    Siste dag for Emmie

    Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Stille og forsiktige Emmie er en liten, mørk flekk i den hvite, lange korridoren. Hun svinger moppen med kvikke tak. Fra den ene sida til den andre, en–to–tre, en–to–tre. Den fører seg like lett på dansegulvet som en vever ballerina. Moppeføring er tydeligvis noe Emmie kan. Hun retter ryggen og kikker seg tilbake. Godt over halvveis nå. Og så lar hun blikket hvile på det slitte og møkkete gulvet foran seg. Ja, det er bare å krumme ryggen og sette i gang, tenker Emmie i sitt stille sinn. Som tenkt – så gjort. Gulvet under henne blir blankt og rent, selv krokene får et…