-
Allværsykling
Tekst: Birgitte Simensen Berg Tegning: Solveig Henriette Simensen Jeg sykler i sol og vind, regn og sludd – uten allværsjakke. Denne fargerike jakka som alle bør anskaffe seg fordi den er så utrolig praktisk. Den holder været utenfor det vannavstøtende stoffet og kroppsvarmen innenfor jakkefôret. Hva har så allværsykling med allværsjakke å gjøre? Ingenting og all ting. – Du har ikke syklet i dag, vel? spør arbeidskamerater når de ser jeg kommer klissvåt inn døra. Det renner små, lystige bekker av regnjakke og -bukse, og de blå gummistøvlene har fått vasket av seg støvlaget. For et unødvendig spørsmål, tenker jeg, både han og henne så meg jo nettopp komme seilende…
-
Jenteslepp
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Unger og tenåringer uten frykt i magen og med kjappe kroppsbevegelser trylles vekk, og fram titter – litt forsiktig – damer i alle aldre: I fargerike hele- eller todelte dresser, store, stive støvler og tunge, brede ski. Drammen har mye å tilby: blant annet slålomkveld for han far og og slalåmkveld for hu’ mor. Det er mandag og klokka er 20.30, og den bratte Haukåsbakken er flombelyst. Første «manndoms»-prøve er heisen. Den oransje T-kroken blir plassert i rumpehøyde, og så går det i røkk og napp oppover den bratte skråningen. Sidekvinnen og jeg prøver å ikke krysse skiene og konversere lett og smidig, samtidig…
-
Over stokk og stein
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Klar for sykkeltur i skog og mark. For en asfalt-by-syklist som meg er det en ny og spennende erfaring å sykle i marka. Det er så utrolig flott! For det første bærer sykkelen – uten å klage – all bagasjen. Og for det andre fører den meg over lange strekninger på kort tid. Dessuten er det å sykle mindre slitsomt enn å gå. Især i nedoverbakker, da kroppen slipper de store fysiske utskeielser, med ett unntak: det eneste er de tynne fingrene, stakkar, som må holde litt krampaktig på bremsene. Det suser av sted og vi trekker hjelmen lenger ned i panna. Utforkjøring av…
-
Grete Waitz med forviklinger
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Toget fraktet oss til hovedstaden og til Grete Wailtz-løpet. Det var lørdag. Det var mai. Og det var strålende sol. Etter en grunntrening på et par korte og spurtsterke joggeturer var fysikken sånn passe klar til årets Grete Waitz-løp. I nye, rådyre joggesko og med joggedress fra Røde Kors, og med en smørblid datter Nitter i knoppskytingsalderen – selvsagt uten teit treningstøy på – var vi klare til å befraktes inn til hovedstaden per tog. Vi skulle løpe sammen med fem stykk kolleger med oransje t-skjorter, som hadde skjønt viktigheten av å synes i mengden av 44.000 kvinner i alle aldre og fasonger. De…
-
Bjørn kommer – i dongeri, trikot og pels
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Bjørn Eidsvåg på Drammen Elvefestival. Bjørn kommer. Han er kraftig. Kledd i svarte sko, svart dongeri, svart t-skjorte og svart jakke. Bøyer seg ned og tar imot applausen med åpne armer. Så fester han kassegitaren i lærreima, fingrene finner strengene, musikken trylles fram og inn i våre vidåpne ører. Tekst og melodi passer som hånd i hanske. Vi nyter. Vi lar oss imponere. Bjørn kommer. Han er kraftig. Kledd i rød, stram trikot. Blått og hvitt i alt det røde. Gule briller. Folk strekker hals og venter at han hvert øyeblikk skal komme rundt svingen. Bruset kommer samtidig med Bjørn. Folk halser og heier.…
-
Reklame = sponsing = penger
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Jeg reiser gjennom lufta og oppfatter signalene: jubelrop fra et menneskehav. Er det et sirkustelt der nede? En manesje? Nei, det er en idrettshall. En boksering. Jeg setter meg. I ringen står en stødig kar, NRK, i alder over sin første ungdom. Han har hvit silkebukse, hvitt fottøy og blå boksehansker. Han venter småtrippende med et håndkle slengt rundt nakken. Et nytt jubelrop og fram kommer TV2. Brun, spenstig og full av ungdommelig pågangsmot. Buksa hans er dekket av reklame for hårsjampo, bilmerker og matfabrikanter. Det er så vidt en kan skimte de blå, gule, hvite og røde stripene i buksesida hans. Skoene er…
-
Mars
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Kulda slipper taket. Svært motvillig glir kuldegradene ut av de kvasse klærne til vinterdyret, som fekter, brøler og prøver desperat å holde tilbake byttet sitt. Som et lyssky troll trekker det seg fornærmet inn i den mørke hulen, og legger seg ned med de store potene over øynene. Dyret har bestemt seg for ikke å komme ut før nettene igjen blir lange. Først er barna i bakken, så blir de etterfulgt av damene. Hver mandag er det lek og moro i slalåmbakken. Brattbakken er full av lærevillige kvinner og én instruerende mann. Tålmodig forklarer og oppmuntrer Knut skidamene sine. Så slipper han – den…
-
Ballen triller videre
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Håndballspilleren av Oddmund Raudberget utenfor Drammenshallen. Vi er klare til ny kamp – drøyt tretti år etter at vi løp inn på banen for første gang. I våre svarte og gule drakter. Sturlafarger. Med nummer på ryggen. Håndball med klister på. Slitte joggesko med hardknyttede lisser. Publikum som heiet fra sidelinja. Vi løp, vi hoppet, vi kastet, vi bommet, vi scoret. Innbyttere på benken og sju spillere på banen: målmann, vingspiller, back og strekspiller. Vi vendte vår egen målmann ryggen, og stod ansikt til ansikt med motspillerne. Kapteinen gikk fram. En mynt ble kastet til værs, tatt i mot i svevet og lagt elegant…