La bella Italia: Den idylliske middelalderbyen Trevi er vårt faste bosted mens vi tilbringer varme og opplevelsesrike dager i området Umbria, også kalt Italias grønne hjerte.
Bønn til høyere makter. Hvis du hever blikket, vil du se denne skulpturen plassert i et hulrom i en steinvegg i Trevis kirke.
Fra Trevi ses Spoletodalen med utsikt til Spoleto, Montefalco, Perugia og Assisi. Sistnevnte by står på UNESCOs verdensarvliste.
Byen Trevi ligger trygt 400 meter over Spoletodalen. Den historiske delen av Trevi er cirka en kvadratkilometer, og her kan vi rusle rundt i smale gater på kryss og tvers. Mye historie ligger i bygningene med steinvegger, som enkelte steder har små idylliske hager i bakkant. Arkitekturen er slik den har vært siden middelalderen: murer og søyler er bygd av romerne, porter og hvelvinger er utsmykket med innskrifter og freskomalerier. Store renessansepalasser viser at adelsfamilienes formuer har bygget seg opp gjennom generasjoner takket være Trevis mest dyrebare ressurs, nemlig olivenoljen, det flytende gull.
Middelalderbyen Trevi klorer seg fast på åskammen. Byen er full av sjarmerende, snirklete, smale og steinlagte gater.
Trevi og Umbrias gull, oliven, som både kan spises eller drikkes i form av olje.
Oktober er midt i oliveninnhøstingen. Store nett legges under trærne, og med elektriske river ristes store kvanta med oliven ned og samles i nettet.
Bygningene i Trevi er fulle av historie i , på og bak veggene. Her er ett av flere freskomalerier på én av husveggene.
Altertavle, kors og annen kirkekunst vises med glede fram i kirken i Trevi, som har åpen dør hele dagen.
Freskomaleri av Jesus på korset. Utstilt i museet Trevi Raccolta d’Arte Di San Francesco.
Fiat 500 L, liten og nett som italienere flest. Den kommer greit fram i de smale gatene i Trevi, området Umbria og resten av Italia.
Dessertkake lages her og nå. Tertebunn toppet med krem legges i to etasjer før nøttene drysses nennsomt på. Velbekomme!
Enhver by bør ha et grønnsaksmarked med prima varer. Som her på torget i Trevi.
Ristede kastanjer går unna som varmt hvetebrød.
Det kveldes i Trevi, og sola sendersine siste striper gjennom skydekket.
Montefalco Festningsbyen, falkefjellet, blir kalt Italias balkong. Vi besøker byen og ser på utsikten over det bølgende landskapet med enger, vinmarker og eikeskog.
Montefalco er en historisk liten åsby, og her har det vært bosetning siden førromertida. Byen har beholdt mange av sine historiske bygninger, og fra 1446 til 1861 var den en del av pavestatene.
Byen er omgitt av et praktfullt landskap. Vi rusler på og langs Strada del Sagrantino på vår leting etter vingården Scacciadiavoli, som serverer sagrantino. Det er en «ny» vindrue – under 500 år gammel. Munkene brukte den til altervin før den nesten døde ut for 40 år siden. Noen lokale vinbønder i Montefalco blåste nytt liv i den og fikk styr på tanninene, slik at den i dag er på høyde med det beste som tilbys fra Piemonte og Toscana.
Selv i midten av oktober opplever vi nydelig blomsterprakt. Her er det en vakker og sart rosa rose i ferd med å springe ut.
I en av de smale gatene finner vi en åpen plass med stoler og et dekorert bordpå høykant. Bokstavelig talt en dekorasjon i seg selv.
Murveggen er dekorert med håndmalt fat til glede for seg selv og oss forbipasserende.
Enkel bygning med klokke og italiensk flagg på taket vender ansiktet ut mot torget, piazzaen, i Montefalco.
Utsikt fra Montefalco over olivenlunder og vinmarker så langt øyet rekker.
Vakre høstfarger på vindruenes blader langs Strada del Sagrantino, vinveien.
Små og søte vindruer vokser villig på murveggen.Smaksbomber som smelter i munnen.
Store eiketrær langs den gamle romerske veien, Strada del Sagrantino.
Vi vandrer på vinveien fra byen Montefalco gjennom et duvende åkerlandskap.
Olivenbonde med sin elektriske rive rister ned årets olivenavling.
Mann- og konebedrift. Nå er det tid for å riste oliven fra treet ned i det grønne nettet.
Vingårdens rose i ferskenfarge.
Fulle tønner rommer ikke. Mye vinglede venter i kjelleren hos Scacciadiavoli.
Tønner fulle av sagrantinovin hos vinprodusent Scacciadiavoli. Et eldorado for vinelskere.
Vinprodusent Scacciadiavoli er en vakker gård med utallige rosetyper og ikke minst, veldig god vin. Vi takker med glede og uten nøling JA til vinsmaking av flere vintyper: rosé, hvit, rød og til slutt en søt dessertvin.
En søt roseduft følger oss til vingårdens port.
Vin fra Montefalco nytes på balkongen vel tilbake i Trevi. Skål!
Spello Byen kan tilby romersk arkitektur og på den årlige festivalen dekkes gatene med blomstermalerier.
Middelalderbyen regnes som én av de vakreste i Umbria. Byen har et yrende kulturliv, og byens gater er fylt med blomsterprakt og historisk arkitektur, blant annet mange kirker og åpne plasser. I fjellet rundt ses romerske ruiner. Nær bygrensa er det en velholdt bymur som tidligere forsvarte Spello mot angrep. Tre romerske porter finnes fortsatt.
Vi starter dagens utflukt fra toppen, en romersk liten by, før vi trapper ned mot Spello.
Én av tre porter i den gamle, romerske akvedukt, hvor vi vandrer forbi i lett tempo.
Vakker og velholdt olivengård i åskanten ovenfor Spello.
Ett av mange staselige hus bak høye jernporter på veien til Spello by.
I en liten åpning i bymuren er det akkurat plass til en rosa ynde i blomsterbyen Spello.
Kunstverket «Livets tre» vokser på et utkikkspunkt i Spello.
Vakkert tak i Spello. Utsikt over Spoletodalen i Umbria, Italias grønne hjerte.
Assisi Byen står på UNESCOs verdensarvliste, og er kjent som Frans av Assisis fødeby. Her besøker vi basilikaen, San Francesco, hvor Frans av Assisi er begravet. Krypten hans er et av de viktigste pilegrimsstedene i den katolske verden. Basilikaen er prydet med verk av blant andre Giotto.
Santa Clara-kirken rommer det hellige korset som talte til Frans, samt Santa Claras grav.
Statue av Frans av Assisi. «The return of Francis of Assisi» på torget i byen Assisi.
Assisi er full av blomsterdekorerte smale gater. Her er det godt å vandre, se og lukte.
Santa Clara-kirken rommer Det hellige korset, som talte til Frans av Assisi. Samt Santa Claras grav.
Det hellige korset, som talte til Frans av Assisi.
Assisi by med borg og bygninger.
San Francesco-kirken i all sin storslagenhet. I krypten hviler Frans av Assisi.
Det fantastiske taket og vegger fulle av malerier i San Francesco-kirken i Assisi kan nesten ta pusten fra noen og enhver. Ei nonne står under det vakre buede taket og hysjer i ett sett.
Spoleto Den gamle bydelen er omkranset av en bymur, og den imponerende middelalderborgen som kneiser majestetisk over omgivelsene er lett å se. Nedenfor borgen ses den romerske akvedukten, en vannledning som er hevet 70 meter over dalbunnen.
Innenfor murene er det hyggelige smug og plasser. Spoleto har også et gammelt romersk amfiteater. Basilica di San Salvatore er i all sin enkelhet et syn.
Rocca Albornoziana, borgen i Spoleto troner majestetisk på toppen med panoramautsikt.
Brua Ponte delle Tori, en romersk akvedukt, strekker seg 70 meter over dalen.
Cattedrale di Santa Maria Assunta i Spoleto.
Alter, malerier og annen vakker kirkekunst ses i Cattedrale du Santa Maria Assunta.
Roman Theatre and State Archaeological Museum i Spoleto. Her ses amfiteateret i den varme ettermiddagssola.
Spoletodalen og Bovara
Farvel Trevi. Vi ses igjen – forhåpentligvis.
Tvillingene, eller de siamesiske tvillingene, er født i 304. Den krokete 1700-åringen er fremdeles i full vekst.
Nyplukkede og nyvaskede oliven på sin rullende vei til å bli presset til olivenolje. Quinta Luna olivenpresseri i Bovara.
Edle olivendråper renner i strie strømmer. Umbrias gull smaker og gjør godt for kropp og sjel.
Orvieto Byen ligger i provinsen Terni i Umbria. Den ligger på vulkanske klipper med stupbratte fjellsider på alle kanter ned mot dalbunnen.
Orvieto er en svært gammel by grunnlagt av etruskerne for omlag 2900 år siden. Den har middelalderbebyggelse med trange smug og brostein i gatene. Den storslåtte romansk-gotiske katedralen er fra 12–1300-tallet. Katedralen, Duomo, ble påbegynt i år 1290 og er bygget i alternerende hvit travertin og svart basalt i striper. Fasaden er svært forseggjort med skulpturer og mosaikker. I sidekapellene er det vakre fresker av renessansekunstnere som Luca Signorelli og Fra Angelico.
Orvieto ble i 2006 oppført på UNESCOs verdensarvliste.
Vi starter med lunsj i et smalt smug, et stamsted for lokalbefolkning. Snart kommer spekeskinke, pølse og oster, samt brød og vin på bordet. Og det smaker, både tørt og vått.
Katedralen i Orvieto med sin fantastiske fasade. Noe av det flotteste jeg har sett.
De stripete sidene på katedralen i Orvieto, som hadde 300-års byggetid.
Katedralen i Orvieto med sin kirkekunst både utvendig og innvendig. For et syn!
