Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg
Drammensbadet bør og skal være et sted for fysisk aktivitet og velvære. Du skal, nyvasket fra topp til tå, gå ut av dørene med løftet hode og en behagelig følelse.
Men: Noen ganger strekkes badebuksestrikken for langt og tålmodighetsbegeret renner over i forbindelse med bruk av blant annet boblebad og badstue.
Boblebadskiltet har følgende ordlyd: Regler. Maksimum åtte personer. Bobler = Velkommen oppi! Ingen bobler = Ikke bruk. Over hver av disse reglene er det tegnet et boblebad med bobler og et boblebad uten bobler med et rødt kryss over. Et tilsvarende skilt står i badstua: Du skal være naken, sitte på håndkleet og ikke barbere deg. Likevel brukes stedet noen ganger til tørkerom for håndklær og badetøy som opptar benkeplass, og det er nesten mer vanlig med badetøy på enn uten.
Drammensbadet gir god informasjon på svært synlige steder: rett bak boblebadet og ved inngangsdøra til badstua. Informasjonen er på norsk og engelsk, samt illustrert med tegninger. Over boblebadet varsler ei lampe vekselvis rødt og grønt (som trafikklyset varsler det grønne at boblene er på, du oppi kan gå.) At det ikke er ei sirene som kommer på samtidig med det røde lyset, er vel hakket for mye å forlange og lite ønskelig, da dette naturligvis vil være svært forstyrrende for alle badegjestene. Til tross for god og selvforklarende informasjon, er det noen som ikke vil eller ønsker å ta hensyn til andres ve og vel på et offentlig bad, hvor renslighet er alfa og omega.
Episoder med våte og vrange voksne:
- Det var åtte personer, maksimum antall i boblebadet. Da kom en voksen kar og skulle presse seg oppi han også. Han ble stoppet, og ganske forurettet pekte han på mannen under seg: ‒ Dette er bestekameraten min. Vi skal sitte tett sammen.
- To voksne damer satt på hver side i boblebadet uten bobler og med den røde varsellampa rett over hodet. De ble pent bedt om å gå opp, da vannet ble renset. ‒ Vi liker ikke bobler, svarer ei av damene. Derfor hadde de oppsøkt boblebadet og skulle sitte der når de ikke skulle sitte der. Forurettet spør den ene: ‒ Er du badevakt? ‒ Nei, men jeg kan hente en, får hun til svar. Da reiser to sure damer seg opp og går. Bobleskrekken varte ikke lenge: 10 minutter senere var de tilbake, lampa lyste grønt og boblene var på, og damene gikk oppi.
Når barn lyver, uansett farge, kan det være søtt og morsomt. Det er stikk motsatt når voksne gjør det samme. Bryter regler med viten og vilje er både hensynsløst og lite sjarmerende. Kort sagt van(n)vittig irriterende. Voksne, som skal være gode forbilder for barna, bør i det minste ‒ i renslighetens navn ‒ kunne følge Drammensbadets regler om skikk og bruk.
Badevaktene, som kanskje også skulle hatt øyne i nakken, må ha ett ekstra øye til hva som foregår. En vane kan fort bli en uvane, og løpet kan være kjørt. Og da blir det ikke lenger helse i hver dråpe på Drammensbadet.