-
Klassefest: 30-års jubilantene
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Gamle klassevenner møtes igjen og har mye å snakke om. Det er ingen aprilspøk, enda kalenderen viser 1. april. Denne gangen arrangeres jubileumsfesten på Årbogen i ly av krokstadskauen. Kanskje vi føler oss like folkesky som skautroll, der vi titter fram én og én, eller to og to? Litt nølende beveger vi oss i blankpussede sko fram til bordet med velkomstdrinker, og med glasset i den ene hånda tar vi i mot ei utstrakt hånd med den andre. Vi leter etter kjente trekk, og hjernen jobber på høygir med å huske navn. Vanskelig er det fra tid til annen å dra kjensel på den…
-
Skarverennet: Snø, sol, ski, staver, sekk og stølhet
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Møter vi Marit Bjørgen på vår vei over fjellet, mon tro? Grytidlig må vi opp den siste lørdagen i april. Himmelen har ennå ikke ristet av seg dislaget, og toget står søvning på stasjonen. Med kjappe skritt stiger vi på med ski, staver og sekken full av sjokolade, ulltøy, solbriller, niste og termos med gloheit kaffe. Og smøring til fjes og ski. Har vi glemt noe? Sikkert! På setet bak sitter et par kvinner med ansikter preget av alder og vær, fulle av forventning og pågangsmot. Etter hvert som toget snor seg oppover dalsiden får vi gnidd søvnen ut av øynene. Gomlende på ei…
-
Look to Ottawa
Tekst: Birgitte Simensen Berg Det fine ved ikke å ha noen spesielle forventninger er at man gjerne blir positivt overrasket. Og det ble jeg etter ei uke i Canadas hovedstad, Ottawa. Som kongen og dronningen av Ingenmannsland ankommer vi i litt sliten stil hotellet i slottsstil – Chateau Laurier – som tidligere har huset Rudolf Nureyev, John Lennon, Shirley Temple, Harry Belafonte, Winston Churchill, Charles De Gaulle og kongen og dronningen av Siam. Utenfor får også vi kongelig mottagelse av stramme portierer og vel innenfor svingdørene merker jeg at kroppen strammer seg automatisk, da jeg føler det historiske suset som svak musikk i ørene og ser det luksuriøse interiøret som…
-
Samhold i kollegahæren
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Har du hørt? Ja, har du hørt. Det går ikke an. Vi støtter og lytter. Når det er makta som rår. Når det er et maktspill på gang, Ja, da er det viktig at man ikke står alene. At man ikke står igjen på slagmarken som et lite stakkarslig fugleskremsel. Det viser seg gang på gang at de der oppe både har bedre utstyr og bredere skyttergraver. Høyere status og bedre lønn kan de også skilte med. Men den lille tapre armé har forhåpentligvis bedre samhold. Vi kan stole på hverandre. Vi støtter og lytter når noen av være egne har det vondt og…
-
Lykke er å gjøre sine gleder enkle
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Inger Hagerup var en kjærkommen gjest i vår skoleklasse på 70-tallet, og jeg satt stiv av beundring og tok til meg alt hun sa. Et dikterbesøk – et minne. Inger Hagerup har skrevet et dikt om hva lykke er, hvor hun vil gå «på en gressgrodd setervei i tynne, tynne sommerklær, klø sine ferske myggstikk…» Jeg skulle gjerne ha gått på seterveien sammen med henne, men kunne klart meg uten stikkene. Lykke! Livet. Lykke!! «Kunsten å være lykkelig består i at man gjør sine gleder enkle». Klarer jeg det da? Hvor finner jeg lykke? Hvor finner jeg lykke? Jeg setter meg ned og lar…
-
Min sommerhage
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Blomst og bie i skjønn forening. Jeg vandrer rundt, bøyer meg ned, lukter og luker. Gresset kiler meg på leggen, og rosene bøyer de tunge, fargerike hodene grasiøst i den lette vinden. Et par gråspurv plasker og kvitrer om kapp i det lille fuglebadet. Markjordbærene lyser rødt og smaker søtt. Det hvite hagemøblementet inviterer til en liten hvilestund med lesing og drikke i høye glass. Nikkesyrinen sier alltid ja og bifaller slaraffenlivet i de korte sommermånedene. Så titter jeg opp fra boka og lar det vakre sommerbildet sette seg på netthinna. Tenk om man kunne stoppe tida, at dagene kunne snegle seg framover –…
-
Veivalg
Tekst: Birgitte Simensen Berg Vi rusler gjennom livet. Som vi rusler på en myk skogssti, en smal, gruset landevei eller en bred, asfaltert motorvei. Ri rusler avsted, time etter time, dag etter dag, uke etter uke, år etter år. Noen ganger går veien rett fram. Den er plan og lett å gå. Andre ganger er det tunge motbakker. Så dukker det opp nedoverbakker, hvor beina nesten går av seg sjøl. Noen ganger deler veien seg. Vi kan velge mellom flere veier. Et veikryss. Et veivalg. Vi stopper opp litt. Hvor skal vi gå? Hva skal vi velge? Skal vi ta den som bukter seg som en orm, og som vi…
-
Når jeg blir gammel skal jeg…
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Grå og gammel – pytt, pytt – blomstrer gjør man fremdeles. Når jeg blir gammel skal jeg… … ikke ha vekkeklokke … krype langt under dyna når regnet pisker mot ruta … begynne dagen med å lese et dikt … lese avisa når jeg spiser frokost … ta meg et lite glass portvin midt på dagen … gå en daglig spasertur i skogen … dekke et koselig middagsbord … tenne levende lys i skumringstimen … ikke bry meg om bagateller … være sammen med glade mennesker … glede meg over dagen i dag og se fram til morgendagen … bli en ivrig student ved…
-
Tider skal komme
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Vi hører til stadighet sukk og stønn over manglende sosialt nettverk og nærhet til familie og venner. Aldri før har alt gått så fort som nå, og aldri har vi hatt dårligere tid: Jobb og hjem tar nesten all min tid. Jeg har ikke tid til meg sjøl en gang. Jeg er så stressa. Grunnene er like mange og plagsomme som insekter en varm sommerdag. Moteord som kvalitetstid og tidsklemme kvelser oss nesten. Tida hersker over oss. Hvordan skal du bli dets hersker og gjøre dine erobringer? Hvordan skal du få kontroll over tida og gjøre den til din tjener? Kanskje du bør snu…
-
Fra Karsten Isachsens munn
Prest Karsten Isachsen er kjent for sin miks av humor og alvor: Spiser du lutefisk, Isachsen? – Jeg har kun ett prinsipp i den anledning. Jeg spiser ikke mat som er mer nervøs enn meg selv. Er du ikke litt ambivalent av natur, Isachsen? – Både ja og nei.