Avisinnlegg
-
Fartsvidunder
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Skjerfet knytes bak fram i halsen. Svart skinnbukse på, svarte skinnstøvler og så svart skinnjakke. Svarte hansker og svart hjelm. Og utenfor venter en svart og blank tohjuling på 750 kubikk. Den brummer av yr glede når tenningsnøkkelen vris om. Inn med førstegiret, den hvitmalte treporten åpner seg og slipper fram fartsvidunderet. Fart, friluft og frihet. Vi girer og blinker til høyre og venstre, legger oss ned i svingene og raser bortover den glovarme asfalten. Luftas mange lukter strømmer på og synsinntrykkene likeså. Vi tar avstikkere på grusete kjerreveier og strekker beina på grønne gressvoller. Så kribler det fort i høyre gasshånd og vi…
-
Under Big Ben
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Og denne gangen går turen til London! – Non-members of EU, this way! Som en flokk spedalske får vi beskjed om å gå innenfor det røde tauverket. Passkontroll så klart, men uten stempling. Det eneste som er moro med passet er stemplet, men det skal tydeligvis også høre fortida til. Nå nøyer passkontrolløren seg med et granskende blikk over brilleglassene og et lite nikk. Vel, det var første hinder og porten åpner seg for alle forventningene som ligger foran meg, både innenfor og utenfor min kropp. Korridorene på Heathrow tar visst aldri slutt: rullende fortau og vanlige, stillestående vinylgulv, rundt en sving og enda…
-
En livsviktig innsats
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Bli blodgiver du også! Og donor!! Nå har jeg gjort det igjen! Fire ganger i året lar jeg det stå til. Og går ut med hevet hode og klart blikk. Jeg lar meg frivillig tappe. For blod. Hver tredje måned rusler jeg opp til sykehuset, hvor jeg blir møtt med smil og åpne armer. Det er sjelden man føler seg mer velkommen noe annet sted – det er nesten som å komme hjem til barndomshjemmet etter tre måneders utenlandsreise. Jeg overlater en stykk fingertupp og høyre arm i de hvitkledes varme hender, lener meg bakover og etter et lite stikk går alt av seg…
-
Trøndere og nordlendinger kryr det av
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Fotavtrykk som forsvinner i havet. … på den greske øya. Som saltstøtter ligger, sitter og står de bortetter i den varme, hvite sanda. Eller de boltrer seg som yre seler i det krystallklare, grønne vannet. Kaster ball eller skjener brett, eller slår små gummiballer fra trebrett til trebrett. De storkoser seg, og glemt var snøen som falt i år, ifjor og i årene før der igjen. Kan busser sprekke opp i skjøten? Spørsmålet kommer helt av seg selv, der vi står i en fullstappa buss. Kroppene svaier og nærkontakten er til tider ikke bare pirrende. Det ligger diverse kroppslukter og vibrerer i den hete…
-
Julebord
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Pyntet seg til julebord. Nå har tida brakt oss dit igjen. Vi er midt i det. Midt i julebordstida. Oppslag blir hengt opp og vi kan lese om når og hvor etegildet skal finne sted, om pris og tilbud. Vi melder oss på og kikker i klesskapet om det er noen lekre og utfordrende plagg som henger og dingler på kleshengeren. Og selvsagt er det et stort utvalg! Det er bare å velge og vrake: kort eller langt, vidt eller trangt, rødt eller svart, bomull eller silke. Ja, dette kommer til å bli valgets kval. Plagg på plagg har vel ennå ikke gått av…
-
Rør’ oss på Røros
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Toget kan ta deg med på en eventyrlig reise. Tut og kjør. Tida har så vidt fått snust litt på november måned. På utsida av togvinduet er det grått og vått, og menneskene hutrer seg fram og tilbake i landskapet. Taktfast synger toget oss nordover, og vi lener oss makelige tilbake i togsetene. Noen leser, noen prater, noen slumrer og noen kikker ut på nakne trær og lune hus med lys i. Solan og Ludvigs Avdal møter oss med snø på bakken. Høsten er gått over i vinter, og automatisk trekker vi jakka sammen i halsen. Så tøffer toget videre innover i det hvite…
-
Alkohol
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Alkohol kan få fram udyret i deg. Har en merkelig virkning på noen av oss. Det kan virke som om enkelte mennesker har et annet menneske inni seg eller kanskje et dyr? Et utemmet dyr som til daglig holdes i et bur eller i stramme lenker. Så heller man i seg litt sterk væske med promille i, og det skjer snart noe med den som lesker sin mer eller mindre tørste strupe. Øynene blir blankere. munnen får ofte et salig flir, stemmen blir litt grøtet og ordene lager setninger som ikke alltid henger sammen, eller har noen mening. Kroppsbevegelsene blir også slappe og vinglete.…
-
Flyet som ikke ville fly
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Vi venter på at flyet skal lette. Alt var planlagt – til minste detalj: pass, penger og billett lå skulder ved skulder nede i den mørke håndveska. Kofferten var pakket lettest mulig, og så brummet bilen fornøyd innover til Gardermoen. Bilen ble parkert, og vi takket ja til å få bilen oppvarmet når vi igjen satte våre bein på norsk jord om noen dager. Så langt, så bra. Vi sjekket inn og slo oss ned ved nærmeste bord. Så begynte «moroa»: først var flyet én time forsinket. Greit nok. Så var det én og en halv time forsinket. Ikke fullt så greit. Vi fikk…
-
Melde seg selv
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Ordet selvangivelse smaker litt av politi og påtalemyndigheter og fanden og hans oldemor. Men denne bitre bismaken på tungespissen har nok bare folk som ikke har rent mel i posen? De med englevinger og konstant god samvittighet har sikkert tanker som «endelig kan vi få vist hvem vi er», og kaster seg over A4-arkene med stor iver og brennende glød. Alt kan endelig komme fram i lyset og alt som står svart på hvitt kan tåle det offentliges vaktsomme ørneblikk. Alle kan vi vel enes om at det er greit å ta en titt på livets økonomiske pluss- og minussider en gang i året?…
-
Søstrene Sol og Lys
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Et teppe med hvitveis i alleen i Gulskogen gårds hage. Da er det vår. De leker ute. De boltrer seg ved den blå inngangsdøra mi og rundt de røde husveggene mine. De danser rundt bærbuskene og klatrer oppi epletreet. De fniser og ler med en trillende og klar latter. Det er godt at de gode søstrene er tilbake igjen! De er like blide og strålende i år som i fjor, selv om de hele tida må utkjempe et lite slagsmål med de kranglete trillingbrødrene Snø, Kulde og Mørke. Men søstrene kan klore og bite fra seg, så det er vel ikke lenge før de…