Kåserier
-
Huset
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Det er skumring. Huset ligger og venter. Med mørke vinduer. Huset skal bli vårt. Ei dør åpner seg forsiktig og ei lita dame stikker hodet fram. Vi er ventet. Av selger. Vi er kjøpere og blir gransket fra topp til tå. Selgerens ansikt røper ingenting. Vi ser ikke om hun liker oss eller ikke. Vi venter. Vi kan snu og gå, men vi blir. Så åpner hun døra og sier kom inn. Vi skvetter. Litt skremte. Stemmen er dyp, maskulin og skurrende. Den store stemmen kler ikke den spinkle dama. Vi kommer inn i en mørk gang. Hun lukker døra bak oss. Det blir…
-
Desember
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg St. Hallvard og båten hans er fylt med snø, som resten av Bragernes torg. Den har blitt så tynn. Og tynnere og tynnere blir kalenderen vår for hver desemberdag som går. Lommeboka lider også samme skjebne, da sedlene flagrer ut og inn og fram og tilbake som hvileløse sommerfugler en vakker vårdag. Ei lommebok er tydeligvis ikke noe blivende sted for pengesedler i disse tider. Butikkenes julesanger legger seg som et lunt toneteppe over fulle butikkhyller, og det synges forførerisk inn i øret: Kryp inn i min butikk, lett din lommebok og gå ut igjen med poser fulle av julegaver til glede for små…
-
Den kjente ukjente
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Et hus uten bøker er som et legeme uten sjel (Cicero). Litteratur er egentlig kunsten å oppdage noe ualminnelig for alminnelige mennesker og si noe ualminnelige om det med alminnelige ord (Pasternak). Å huske fjes er jeg ganske god på. Å huske navn er jeg mindre god på. Jeg er heller ikke alltid like god på å koble riktig navn til rett person. Det er juli. Det er fredag. Det er kveld i Oslo by. Aker Brygge ligger i skyggen, mens Akershus festning bader fornøyd i sol. Vi vil sitte ute og solskinnsspise, og etter litt leting finner vi stedet “vårt” ved foten av…
-
Varme og visdom
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Hvis jeg en dag blir stoppet av en journalist, vil jeg si hei. Hvis journalisten spør om hun kan stille ett spørsmål, vil jeg svare ja. Hvis hun vil vite hvilke to egenskaper jeg gjerne vil inneha, vil jeg bli glad. For da vil jeg si: varme og visdom. – Hvorfor?, vil hun kanskje spørre, og jeg vil svare med mange flere ord enn det er plass til under overskriften Fem på byen. Varme. Ordet skaper gode bilder. Jeg lukker øynene og går inn i varmen. Jeg ser for meg et menneske i ei stue. I en stol. Med et åpent blikk, som ser…
-
Utslått og uthvilt
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Er du utslått og utbrent – sett deg i kajakken og flyt stille avsted. Unni er nesten alltid utslått. Utslitt. Utbrent. Ulf er for det meste uthvilt. Naturligvis er det umake paret noen ganger uenige. Nå skal de feriere utenlands. Unni vil til Ungarn. Ulf til Usbekistan. Ulf klipper to ulike lengder av et ullgarn. Vinneren blir Unni. Alt går etter planen, ingen forsinkelser og flyet letter umiddelbart. Da de lander er været litt uggent. Ved flyplassen finner de Hertz og leier en Uno. På motorveien til Budapest går det raskt unna. Underveis Det hele er underlig. At vi hele vår tid er underveis.…
-
En rusletur for to som går godt sammen
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Rusling får blodet til å sildre langsomt i årene. Når jeg hører ordet rusle tenker jeg på langsomhet, stillhet og behag. Andre uttrykk for mosjonsformen, som gå og spasere, har en helt annen og litt hardere klang i mine ører. Tempoet blir plutselig skrudd opp og jeg kjenner et større snev av fysisk aktivitet. Farta øker, og ordene jogge og sprinte får hjertepumpa mi til å galoppere. Rusling får blodet til å sildre langsomt i årene. Tempoet er avslappende. Vi kommer oss fram uten å kjenne svetteperlene piple på panna. Vi har tid og lyst til å kikke på det naturlige livet langs stien…
-
Tullerumedmegeller?
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Oslo en tidlig morgen. Med lav og kald morgensol. – Fra Sentralbanestasjonen finner du lett fram, var beskjeden jeg fikk over telefon dagen før. Så optimistisk er jeg, der jeg rusler vekk fra skinnegangen. Uten kart, kompass og mobiltelefon. Dette skal gå så greit så. Jeg kikker på klokka og ser at jeg har all verdens tid. Så deilig. Tenk å komme tidlig fram, ta seg en kopp kaffe og se på kursprogrammet i ro og fred. Jeg finner ikke lett fram. Min indre kompassnål virrer rundt som en snurrebass, der jeg går med taktfaste skritt gate opp og gate ned. Helt til jeg…
-
Ballen triller videre
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Håndballspilleren av Oddmund Raudberget utenfor Drammenshallen. Vi er klare til ny kamp – drøyt tretti år etter at vi løp inn på banen for første gang. I våre svarte og gule drakter. Sturlafarger. Med nummer på ryggen. Håndball med klister på. Slitte joggesko med hardknyttede lisser. Publikum som heiet fra sidelinja. Vi løp, vi hoppet, vi kastet, vi bommet, vi scoret. Innbyttere på benken og sju spillere på banen: målmann, vingspiller, back og strekspiller. Vi vendte vår egen målmann ryggen, og stod ansikt til ansikt med motspillerne. Kapteinen gikk fram. En mynt ble kastet til værs, tatt i mot i svevet og lagt elegant…
-
Med sykkel på eventyrstien
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Sett deg på sykkelsetet og lev livet. Bak sykkelstyret ser, hører og lukter du en ny verden, som omslutter deg på alle kanter. Foran sykkelhjulet ligger eventyrstien. Ta gjerne med reisefølge. Fire eller flere par øyne ser mer enn ett par. Moro er det også å ha noen å dele opplevelsene med der og da – og gjerne i ettertid. Vi er jenter på tur. Tidligere kolleger som holder kontakten på to hjul. Hvert år tar vi forskjellige turer, og nå skulle turen legges til lavlandet: Drammen-Hokksund tur/retur, en strekning på cirka 3,5 mil. Vi venter og venter. Endelig slår været til med blå…
-
Ville veier
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Jeg ombestemmer meg. Der og da. Hadde tenkt å sykle rett hjem. På asfalt. Under lampelysene. Stjernene og månen er gjemt bak en mørk, regntung kveldshimmel. Og sykkellykten virker ikke. Men jeg har refleksvesten på. Nedi bakken svinger jeg raskt av fra den trygge og kjente asfaltveien. Inn på en skogsvei. Det er bekmørkt. Jeg skimter skogsveien foran meg. Den er litt lysere enn skogen rundt, og jeg vet at den går ganske rett fram. Men hvor er den lille stien som jeg skal følge for å komme ned til boligområdet? Den skal ligge til høyre, rett før en bakke. Dette er jo ganske…