Kåserier
-
Heksedans
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Ett trinn hit. Man danser for lite! Tror jeg, nå har jeg endelig fått svingt meg rundt på dansegulvet igjen, og tenkt det samme enda en gang: Hvorfor gjør jeg ikke dette oftere? Det er jo så morsomt! Og sikkert kjempesunt, både for kropp og sinn. Hvorfor setter jeg ikke på en CD full av rytme og tung bass, tar tak i mannen som sitter gjemt bak avisa eller foran sitt kjære tv-apparat, og svinger ham rundt. Slik at han blir svett under lungen og hjerteslagene galopperer avsted. Min lillesøster, som i sin tid danset og instruerte i ballett, hadde til én av sine…
-
En hyperaktiv meis
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg På en naken grein satt en meis. Det var en vakker meis med farge på brystet. Hodet virret: Av frykt? Av nysgjerrighet? Av rastløshet? Av kjedsommelighet? Av foretaksomhet? Det var ikke mye ro i den lille, fjærkledde kroppen. Den tok sats, flakset med vingene og på en-to-tre var den fløyet sin vei. Vekk fra mitt synsfelt. Kanskje den hadde sett seg ut en make langt i det fjerne? Det haster for slike skapninger. Alt skal skje i løpet av noen uker på vårparten: Utvelgelse, forelskelse, dyp kjærlighet, forplantning, samboerskap, graviditet, egglegging, ruging og oppfostring av de rosa nøstene på meitemark, insekter og annet smårusk.…
-
TTT & WWW
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Noen epler er røde. Noen er gule. Og noen er grønne. Søte eller sure. Jeg har bitt i det sure eplet. Eplet var rødt og smakte forresten ganske søtt. Nå er jeg ei av dem. Vet ikke om det syns utenpå, om folk kan se det på mitt skjeve ganglag eller på mitt flakkende blikk? Men nå er det for sent å snu. Det er bare én vei å gå. Jeg har begynt å pusle med internett. Tenk det! Her prøver jeg å være så konservativ som overhode mulig, og stiller meg selv på sidelinja når det popper opp stadig flere, uunnværlige oppfinnelser som…
-
Over stokk og stein
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Klar for sykkeltur i skog og mark. For en asfalt-by-syklist som meg er det en ny og spennende erfaring å sykle i marka. Det er så utrolig flott! For det første bærer sykkelen – uten å klage – all bagasjen. Og for det andre fører den meg over lange strekninger på kort tid. Dessuten er det å sykle mindre slitsomt enn å gå. Især i nedoverbakker, da kroppen slipper de store fysiske utskeielser, med ett unntak: det eneste er de tynne fingrene, stakkar, som må holde litt krampaktig på bremsene. Det suser av sted og vi trekker hjelmen lenger ned i panna. Utforkjøring av…
-
Kropp
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Enhver alder har sin sjarm. Jeg har en flott kropp! Da mener jeg ikke hvordan jeg ser ut utvendig. Noe er vi misfornøyde med alle sammen – noe er for stort og noe for lite, for langt eller for kort. Komplekser for ditt og for datt. Nei, jeg mener hvordan kroppen er innvendig, hvor flott den virker! Første gang det virkelig gikk opp for meg hvor fint vi er laga, var da jeg fødte første gang. Jeg hadde naturligvis aldri vært borti dette før – du kan lese deg til mangt og meget i bøker eller hører hva de mer erfarne har å berette…
-
Grete Waitz med forviklinger
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Toget fraktet oss til hovedstaden og til Grete Wailtz-løpet. Det var lørdag. Det var mai. Og det var strålende sol. Etter en grunntrening på et par korte og spurtsterke joggeturer var fysikken sånn passe klar til årets Grete Waitz-løp. I nye, rådyre joggesko og med joggedress fra Røde Kors, og med en smørblid datter Nitter i knoppskytingsalderen – selvsagt uten teit treningstøy på – var vi klare til å befraktes inn til hovedstaden per tog. Vi skulle løpe sammen med fem stykk kolleger med oransje t-skjorter, som hadde skjønt viktigheten av å synes i mengden av 44.000 kvinner i alle aldre og fasonger. De…
-
Skitne fingre
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Jeg røsker og drar. Og føler meg som Gamla, men uten Gubben, som stod og dro og ikke fikk opp rota. Villvinen er blitt for vill og rota presser seg fram i den svarte jorda, som en kjempemark med tusen bein. Jeg får, etter utrolig mye fysisk slit og iltre spadestikk, dratt opp en enorm klumsedeise av ei morsrot, som jeg ser har gitt næring til mange etter etterkommere. Men hennes små og store rotbarn har strukket seg langt vekk og etablert seg i kroker og kriker rundt omkring i bedet. Jeg gir fort opp å granske og få kartlagt den slekta. Men noen…
-
Inter-Rail og reint sengetøy
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Ut i verden den vide. Hvor alt går på skinner. Vi var tre jenter i vår beste alder: Tenåringer, reiselystne, nysgjerrige, uhøytidelige og røffe. «Ryggen rak og blikket fritt, ja, slike kjekke jenter det vil gamle Norge ha», sang vi for full hals. Ola-bukser med påsydd norsk flagg på låret, t-skjorter og svære ryggsekker. Inter-Rail-billetten hadde vi kjøpt med selvtjente penger. I uker hadde vi levd med hodet ned i grønne jordbærplanter. Plastkurver ble fylt med røde og søte jordbær, som ikke fristet jordbærpikene til noen gratis munnfuller. Synet var mer enn nok. Vi jobbet oss oppover radene med en solsvidd rygg og ømme,…
-
M-M-M-M-M
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg La stillheten hvile over landskapet. Nyt stillheten. Nå orker jeg ikke å holde det inni meg lenger. Det må ut! Jeg kan ikke fordra Menn Med Mobiltelefon. M-M-M!!! Jeg er allergisk og får små nyseanfall av disse mennene. Det er barnslig og teit og det irriterer meg at de sette opp et slikt mobilfjes – et fjes som oser av viktighet og travelhet. Slik går de rundt og prater på offentlige steder, disse viktigperene. Du ser dem over alt: på tog og buss, på fortauer, i butikker og på restauranter. Det var en stille, fin sommerdag og vi feiret at vi hadde lagt bak…
-
Ferietid – jobbetid
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Etter jobben, da sola står lenge på himmelen, er det fullt mulig å kose seg i vann og på land. Det er så deilig å jobbe i fellesferien. Telefonen og kopimaskinen har gått i dvale, og summer bare så vidt en gang i blant – sikkert bare for å vise at den er i live. Dataen fungerer svært tilfredsstillende, da det neste ikke er andre svette og hyperaktive arbeidere på nettet. Det forspiste og volumiøse arkivet begynner å likne seg selv igjen: ting blir ryddet på plass og ført inn der det rettmessig hører hjemme. Det er stille og folketomt i de lange korridorene.…