-
Stjeler over en lav sko
Tekst: Birgitte Simensen Berg Hvem har stjålet mine nye joggesko? Er på Drammensbadet, og da jeg kommer tilbake fra svømmeturen er mine joggesko borte. Jeg kler på meg og står i sokkelesten. Leter rundt i garderobene for å se om jeg finner dem, men blant de mange sko og støvler er ingen mine. Går til resepsjonen og spør om noen har levert inn brune Hoka-sko i størrelse 38. Dama forteller at ingen joggesko er levert inn og på spørsmålet om de er nye, svarer jeg nesten nye. Da er dem nok stjålet konstaterer hun kjapt, og før hun rekker å vende ryggen til spør jeg om hun har et par…
-
Fri flyt på Drammensbadet
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Drammensbadet bør og skal være et sted for fysisk aktivitet og velvære. Du skal, nyvasket fra topp til tå, gå ut av dørene med løftet hode og en behagelig følelse. Men: Noen ganger strekkes badebuksestrikken for langt og tålmodighetsbegeret renner over i forbindelse med bruk av blant annet boblebad og badstue. Boblebadskiltet har følgende ordlyd: Regler. Maksimum åtte personer. Bobler = Velkommen oppi! Ingen bobler = Ikke bruk. Over hver av disse reglene er det tegnet et boblebad med bobler og et boblebad uten bobler med et rødt kryss over. Et tilsvarende skilt står i badstua: Du skal være naken, sitte på håndkleet og…
-
Spasynkronisering nei takk
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Drammensbadet et fint sted å være – året rundt. Det er ikke alltid lurt at ting går i takt. På Drammensbadet er det godt å være for både kropp og sinn. For selvet er det greit å være samstemt, men jeg har ofte forundret meg over hvorfor massasjedusjene må starte samtidig som boblebadet. De som benytter boblebadet må da gjøre et valg: bobler eller massasjedusj? Ved å starte dusjene – fire i antall – etter at boblebadets ti minutters velvære er over, hadde løst frustrasjonen. Så du/dere som styrer startknappen om morgen – start dusjene ti minutter senere enn det dere gjør nå. Da…
-
Badeblikk med nærkontakt av andre grad.
Tekst: Birgitte Simensen Berg Oppi boblebadet for andre gang denne kvelden. I tillegg til meg var det tre ungdommer. Med andre ord: ganske god plass. Halvparten av boblebadet har sitteplasser som er litt høyere enn plassene på motsatt side. Bruker jeg den laveste plassen rekker vannet meg til over skuldrene. Så kom mannen, som hadde tatt steambad sammen med meg. – Kan jeg få sitte her?, spør han pent. – Selvsagt, svarer jeg, og tenker at det er rart eller ekstremt høflig å spørre meg om han kan ta plass i boblebadet. Men så vil han sitte akkurat der jeg sitter, slik at jeg må flytte meg lenger bortover. Det…
-
Badeblikk med nærkontakt av første grad
Tekst: Birgitte Simensen Berg Han sprader rundt med stramme muskler og med vrengt badebukse, hvor vaskelappen henger som en hvit hale. Det hele ser litt komisk ut. Kameraten går hakk i hæl, og jeg lurer på når han vil gjøre ham oppmerksom på vrangbildet av spradebassen…. Etter å ha svømt, tatt steambad og boblebad, rusler jeg ut i bassenget med kurs for massasjedusjen – ikke den med liten stråle, men den med stor dusjkapasitet, som masserer begge skuldre i et jafs. Ei dame vinner kappløpet til den populære dusjen, men jeg setter meg ned og venter tålmodig. Så endelig føler hun seg mørbanket nok, og forlater åstedet. Da overtar jeg…
-
Badeblikk fra vannsklia
Tekst: Birgitte Simensen Berg Jeg hadde besøk av mitt barnebarn Bjørn Fredrik. Og noe av det morsomste han vet, er å besøke Drammensbadet. Og noe av det morsomste å gjøre der, er å skli. Han var tre år, hadde litt langt hår som krøllet seg vakkert. Ja, en riktig badeengel var han. Vi leide hverandre opp trappa, og stod klare ved skliåpningen. Vannsklia er lang og snor seg som en orm ned til bassenget laaaaannnngggt der nede. Jeg synes det er litt skummelt, men ikke treåringen. Nå er lyset rødt, men snart vil det lyse grønt, og da er kysten klar. Bak oss står en pappa med barnet sitt, og…
-
Badeblikk fra badstua
Tekst: Birgitte Simensen Berg Det er badstuetid i Drammensbadet igjen. Jeg åpner døra og der står ei dame med armene utstrakt ut til sida, og beina fra hverandre. Ei svett sjøstjerne. Hun flytter seg ikke. Hun stenger veien, men jeg klarer å smyge meg forbi. Jeg legger meg på ryggen og ser i taket, men legger allikevel merke til at sjøstjerna begynner å røre på seg. Hun skyggeboks som en kineser. Ikke i en park, men i ei badstue. Jeg har aldri sett på maken, og prøver å ikke kikke, men det er ikke lett å la være. Så er boksinga over. Hun retter ryggen og krabber opp på øverste…
-
Badeblikk fra badstua – fra barnemunn
Tekst: Birgitte Simensen Berg Jeg åpner døra til en varm verden innenfor fire vegger. Innenfor sitter to små jenter, og er litt fortvilet: – Hei, kan du hjelpe oss med å åpne vinduet? Det er så varmt her, sier den ene jenta. Så må jeg fortelle småjentene at det er vitsen med ei badstue: å ha det varmt. Jentene rusler ut før meg. Sikkert ikke særlig fornøyde med min fortelling fra virkeligheten.
-
Badeblikk fra badstua
Tekst: Birgitte Simensen Berg Det er tid for badstue. Svømmeturen, steambad, boblebad og første dusjing er unnagjort. Så står døra oppe til badstua. Hva skjer? Rett innenfor står ei eldre dame og tørker seg etter alle kunstens regler. Det ble tydeligvis for varmt for henne der inne. Jeg sier ingenting, går inn og lukker døra etter meg. Men det er jo ikke noe særlig stas med ei badstue som ikke er varm, men utluftet. Jeg tørker håret, og rusler ut igjen. Da er ikke dama sein med å åpne døra igjen!