Utland
-
Trøndere og nordlendinger kryr det av
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Fotavtrykk som forsvinner i havet. … på den greske øya. Som saltstøtter ligger, sitter og står de bortetter i den varme, hvite sanda. Eller de boltrer seg som yre seler i det krystallklare, grønne vannet. Kaster ball eller skjener brett, eller slår små gummiballer fra trebrett til trebrett. De storkoser seg, og glemt var snøen som falt i år, ifjor og i årene før der igjen. Kan busser sprekke opp i skjøten? Spørsmålet kommer helt av seg selv, der vi står i en fullstappa buss. Kroppene svaier og nærkontakten er til tider ikke bare pirrende. Det ligger diverse kroppslukter og vibrerer i den hete…
-
Dommedag over København
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Flytende farkoster av ymse slag. Vi glir innover. Vi seiler forbi små hus og store bygninger. Biler og syklister. Vi er ved vannveis ende og kommer snart til å gå i land på fremmed jord. København ligger og venter på oss. Det er nesten alltid moro å være gjest og gå på besøk. Høre andre tungemål og tellemåter. Vi rusler rundt og kikker inn. Butikkvinduene lokker med mat og klær og mer eller mindre unyttig krimskrams. Og vi lar oss friste, svake sjeler som vi er. I Strøget er det ikke noe å si på utvalget, og folk smetter ut og inn av butikkene…
-
Frankrike, Monaco og Italia – tett i tett
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Her stod maleren Henri Matisse og malte byen Antibes. Vi reiser sørover til til Alpes-Maritimes, Cote d’Azur. Byen ligger 11 kilometer øst for Cannes. Her finner du ruiner av Antipolis, en koloni fra Massilia. Napoleon landet ved Antibes, da han kom tilbake fra Elba i 1815. Henri Matisse (1869-1954) sammen med Pablo Picasso (1881-1973) ble inspirert av Antibes. Uteplassen utenfor The Musée Picasso med flott havutsikt. The Musée Picasso, tidligere Chateau Grimaldi, er grunnlagt i den tidligere greske byen av Antipolis. I 1946 var slottet kunstneren Pablo Picassos hjem i seks måneder. Picasso donerte selv kunstverk til museet, og i dag har museet rundt 245…
-
Lanzarote i bilder og på film
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Med utsikt fra Lanzarote til Fuerteventura, måker og ferja, som går i skytteltrafikk dag som kveld – se film. Les mer om Lanzarote. Ei strand. En palme. Et hav å hoppe uti. Eller vasse sakte, sakte. Å kjenne vannet krype oppover kroppen. Og så endelig bestemme seg. Legge på svøm. Utover. Utover. Til verdens ende. Helt til man ikke lenger hører palmesuset. Inne fra stranda. Fotspor i sand. Som forsvinner i vann. Fotsporene blir der en kort stund. Så kommer det en bølge. Så én til. De visker lett ut sporene. Men nye spor kan lages. Fotspor som forsvinner ut i vannet. Andre spor…
-
Praha, pils, politi og pølser
Tekst: Birgitte Simensen Berg Det er kjølig i Praha midt i november. Vinden sniker seg rundt hushjørnene og går til angrep med kald og beregnende kampvilje. Til og med trafikklysene hakker tenner. En hakkelyd som blir mer og mer intens etterhvert som den røde mannen truer med å komme fram. For den grønne, beskjedne mannen tør så vidt å titte fram – han forsvinner så fort igjen at vi knapt klarer å få kroppen i sikkerhet på motsatt fortauskant. Tørst blir man av å spasere gate opp og gate ned, inn i trange smug og over steinlagte, åpne plasser. Bak store og lukkede dører gjemmer det seg små og spartanske…
-
Bulgaria: Latkvinnesliv
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Sola har gnidd søvnen ut av øynene og grer sine lange solstråler. Det er tidlig morgen, men sola for forlengst gnidd søvnen ut av øynene. Den grer sine lange solstråler og blir aldri lei av å speile seg i den glitrende vannflata. Bølgene slår taktfast innover stranda: noen korte bølgetoner, andre kraftige og lange – taktfaste slag med hvite skumtopper på. Det er sjelden stille der havet gaper og viser stolt fram sine feilfrie tenner. Bølgene rekker tunge og etterlater spor i det lyse sandansiktet. Det varme vannet smyger seg over sanda og gjør den mørk og våt. Beina mine hopper og danser bortover…
-
San Diego i USA til Mexico
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Ei hawaiirose under et sykkelsete – en turopplevelse. Noen ganger detter ting rett i fanget på en – ikke bare ting, men også mennesker. Plutselig er de bare der og gjør livet annerledes, morsomt og spennende. Det er sommer i januar. Til glede for hørsel og syn: palmesus og markblomster i alle regnbuens farger. For kropp: nakne armer og bein, og lette bomullsklær. Og for sjel: det er godt å være til. Ha ferie. Å rusle langs gatene i San Diego, USA, hvor hele dagen er min og ingen andres. Så detter det plutselig i fanget: invitasjon til å være med. – Vi er…
-
Sfinks på kamel ved pyramiden i Egypt
Tekst: Birgitte Simensen Berg Du merker det allerede i flydøra: Varmen møter deg med hete favntak og annerledes dufter. Hele kroppen sitrer av spenning og nysgjerrighet. Vi sluses gjennom passkontroll og bagasjesjekk, og så er vi ute på fremmed, tørr jord. Buss med aircondition frakter oss raskt til bestemmelsesstedet: en cruisebåt på Nilen. Der er det bare å kjenne på feriefølelsen og la kapteinens erfarne hender bestemme fart og bestemmelsessted. Ferdig oppredde senger og ferdiglaget mat til regelmessige tider gjør at enhver kvinne føler seg som dronning Kleopatra. Og at det er én Julius Cæsar ombord – en høyreist kar med ørnenese som lyder navnet Knut – gjør at de…
-
Look to Ottawa
Tekst: Birgitte Simensen Berg Det fine ved ikke å ha noen spesielle forventninger er at man gjerne blir positivt overrasket. Og det ble jeg etter ei uke i Canadas hovedstad, Ottawa. Som kongen og dronningen av Ingenmannsland ankommer vi i litt sliten stil hotellet i slottsstil – Chateau Laurier – som tidligere har huset Rudolf Nureyev, John Lennon, Shirley Temple, Harry Belafonte, Winston Churchill, Charles De Gaulle og kongen og dronningen av Siam. Utenfor får også vi kongelig mottagelse av stramme portierer og vel innenfor svingdørene merker jeg at kroppen strammer seg automatisk, da jeg føler det historiske suset som svak musikk i ørene og ser det luksuriøse interiøret som…
-
Rules 1798
Tekst: Birgitte Simensen Berg Flynesa peker nedover. Vi forsvinner inn i en grå grøt – et ingenmannsland mellom jord og himmel. Så er grøten spist opp og på bunnen av den dype tallerkenen skimtes hus, åkerlapper, skog, veier, vann, båter og øyer. Et fargeløst høstlandskap i april. Regnet fyker vannrett forbi flykroppen, mens noen regndråper klamrer seg fast og renner triste nedover de ovale, små vinduene. Utenfor pisker regnet mot frontruta. Vi sitter øverst og foran i en toetasjers buss. Utenfor, på Londons mørke og våte fortauer, kjemper menneskene seg fram i motvind. En kvinne henger etter paraplyen, som har vrengt seg i fortvilelse. Været rår ingen med. For noen…