-
Heisen stopper – tripp trapp ned
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Høy og slank, lav og lubben, høy og omfangsrik, lav og tynn. Nå har jeg ikke menneskets kroppsfasong på netthinna, men lav- og høyblokker i Drammen og landet for øvrig, og deres sikkerhet og brukervennlighet. Hvorfor kunne ikke blokkene være på fem etasjer, slik som den første blokka til venstre? Det er alltid snakk om penger: Størst mulig fortjeneste på minst mulig plass. Tripp trapp ned For noen år siden var jeg i møte i Radisson Blu Plaza Hotels toppetasje, 37 etasjer over bakken. Så gikk brannalarmen, og heisene ble stengt. De fleste gikk i raskt tempo, mens andre med hamrende hjerte og panikkpust…
-
Lær om trær
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Det er mange som går, løper eller sykler på gang- og sykkelveien fra Pølsesvingen på Grønland til Gulskogen gård og videre mot Rødskog gård. Ivrige skolebarn skravler i vei, mens søte barnehagebarn – i refleksvester som rekker til knærne – leier hverandre, der de går pent to og to. På høyre hånd er Drammenselva følgesvenn på turen. Og langs elvebredden vokser det busker og trær, ja, mange forskjellige trær, men hva heter dem alle sammen? Trærne som nå ikler seg høstfarger og avkler seg uten blygsel. Skolelærdommen hentes fram: noen trær er lette å huske, mens andre dessverre ligger i glemselens slør, spesielt hos…
-
«Når de døde vågner» av kirkeklokker
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Når klokkene til den katolske kirke, St. Laurentius, setter i gang med sin forferdelige kiming, og du uheldigvis befinner deg utenfor, oppleves det som 1899-dramaet «Når de døde vågner» av Henrik Ibsen. Mursteinsbygget med sitt frittstående klokketårn vender ansiktet mot Rømers vei og Bragernes kirkegård, og flere ganger om dagen og kvelden, hverdag som helg, sprer den lydforurensning til sitt nærmiljø. Smertefull lydforurensning Hvorfor må kirkeklokkene kimene så høyt og intenst? Du får dessverre ikke ørens lyd, verken utom- eller innomhus. Du må holde deg for ørene, da lydvibrasjonene får ørene til å krølle seg i smerte. Kirkeklokker…
-
Agatha Christie i Dubrovnik
Tekst: Birgitte Simensen Berg Hun er liten og nett – og rik. Med fotoapparatet i ei reim over skulderen har hun vandret rundt på ringmuren, som omkranser gamlebyen Dubrovnik. Sola er i ferd med å gå ned og takker for seg med å legge en gylden glød på huskropp og takstein. Disse vakre taksteinene i duse fargesjatteringer har hun nettopp tatt et nærbilde av. Der hun står ved skyteskåret Sv. Margarita nyter hun alt det dekorative i dype åndedrag: den dovne byen innenfor og det blinkende havet utenfor. Fremdeles er det mange som bader og koser seg i, ved eller på vannet. Hun legger fotoapparatet inntil høyre øye og fokuserer…
-
100 års fest med husflid
Tekst: Birgitte Simensen Berg I forrige nummer av Rundt om Drammen følger vi Drammen og Opland Husflidsforening, som ble stiftet i 1902, fram til utstillingen i Drammen Park i 1932. I 2002 ble det 100-års festmarkering med utstilling i Lychepaviljongen på Drammens Museum. I den forbindelse ble det utgitt et jubileumshefte som blant annet inneholdt: Husflidens historie, Drammen og Opland Husflidsforenings historie, utstrakt kursvirksomhet, Arbeidsstuen, Vevklubben og Kvinnekafeen på Fjell. I tillegg har heftet to portrettintervjuer gjort av undertegnede: Helene Feiring Olsen, æresmedlem i foreningen, og Åge Simensen, mangeårig ansatt hos kurvmakermester Kristian Stensmyren (formann Drammen og Opland Husflidsforening 1968‒1969) på Ytterkollen: Minner skapt av flittige hender Helene Feiring Olsen…
-
Gjør Drammenselva dypere
Tekst: Birgitte Simensen Berg Ekstremværet Hans (som neppe får helgenstatus St. Hans i ettertid) har herjet i områdene langs Drammensvassdraget. Drammenselva er fremdeles stor og stri, og mange husstander og bedrifter strever med flommens skadeverk, både innom- og utomhus. Bedre føre var enn etter snar: For hva kan gjøres for å bedre flomsikkerheten neste gang et, per nå navnløst, ekstremvær vil herje med oss? Hva med å mudre Drammenselva fra Hellefossen i Hokksund til Drammensfjorden? Det er et strekke på cirka to mil. Da får vannmassene bedre plass i elveløpet. Mudringa må skje midt i elva, da naturligvis trygge elvebredder må bevares. Er sikker på at mudringa vil avdekke mange…
-
Ser verden gjennom nye briller
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Tor Bjørnulf Jetsmar (79) har lagt et langt liv som urmaker og optiker bak seg. Nå lever han pensjonistlivet i en tomannsbolig i Arups gate i nærheten av Bragernes kirke, hvor han har bodd i 72 år. Huset ble i sin tid kjøpt av hans bestemor, og her har Tor og storebror Aage vokst opp sammen med mor og far. I dag bor femte generasjon, barnebarna Tuva og Mari, sammen med mor Gro og far Pål i annen etasje, mens Tor og kona Anne bor i første etasje. Brillefin reise tilbake i tid Én av romertidas keisere polerte et stykke polirium – et sølvhvitt,…
-
Blomstrende Baskerland innfrir
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Baskerland, historiske landområder bebodd av baskere. Tradisjonelt regnes syv provinser innerst i Biscayabukta og på begge sider av Pyreneene, delt av grensen mellom Spania og Frankrike. Baskerland omfatter tre provinser i Frankrike og fire i Spania, i alt 683 kommuner. Baskerland er en region full av kulinariske nytelser, kystbyer, historiske perler og spennende landskap som venter på å bli oppdaget av fire alperoser. Solrike dager og kvelder, matmekka fullt av gode smaker, eldre og moderne arkitektur, bølgende, grønne åser og kyststier med pilegrimsruter gjør ferien i Baskerland til en minnerik opplevelse. Ett av de mest populære reisemålene i Spanias Baskerland er den gamle kystbyen San Sebastián,…
-
Tiden tikker og går hos urmaker Roll Hansen
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Bli med på en tidsreise, hvor vi skrur tida tilbake og fram til i dag: En urmaker anno 1949 rusler rundt i Drammens gater. Han går i velbrukte og mørke klær. Så stopper han opp. Et våkent blikk hviler på gateskiltet Øvre Strandgate, og der finner han butikken og verkstedet til sin kollega Knut Roll Hansen. Han åpner døra og går inn. Så skjer det utrolige. Viserne på alle veggklokker og armbåndsur går plutselig rundt i en rasende fart: Sekunder, minutter, timer, dager, måneder og år forsvinner inn i framtida. Plutselig befinner mannen seg i år 1958: Han står ved den nybygde Werringgården i…
-
Høyblokker uten magemål
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Det eneste sikre med framtida er at det blir forandringer. Når byens nye blokker strekker høyt til værs sine enorme bygningskropper i glass og betong, går noen av oss i kjelleren og vil helst ikke se det vi ser. Selv om villaene i åskanten strekker hals, klarer de ikke lenger se vannspeilet verken i elv eller fjord. Det er som å sitte bak en høy og bredskuldret person på kino eller i teatret. Det er uråd å kikke over, men litt i ørehøyde mellom to hoder, kan du noen ganger se litt av hva som foregår der framme. Det er ikke plass til alle…