Tekst: Birgitte Simensen Berg

 Hva gjør Drammen Overformynderi og hva gjør Drammen kommunale Pensjonskasse? Hvem jobber der og hvor har de sine kontorer? Spørsmålene hang i løse lufta og blikket mitt speidet rundt i den innbydende resepsjonen i annen etasje i Torvhallen. En fornøyd, eldre kar takket for god hjelp og forsvant ut av hoveddøra etter å ha gitt direktør Wenche Øverås en varm avskjedsklem. Så var det min tur……

To tråder i ei hand
– Vi er 11 personer som jobber på felleskontoret i Torvhallen. Ja, her er både Drammen Overformynderi og Drammen kommunale Pensjonskasse plassert. Her drives to helt adskilte og ulike virksomheter. Fellesnevneren er kapitalforvaltning. Begge virksomheter forvalter betydelige beløp, som riktig nok håndteres separat og etter forskjellige regler, forteller direktør og overformynder Wenche Øverås, som sitter med begge ledertrådene i hånda.

– Overformynderiet er en kommunal oppgave, og dets utvalg består av tre personer: to politiske valgte og én fast formann som er meg, forklarer Wenche, som er jurist med advokatbevilling. Det skal være et overformynderi i alle norske kommuner, og de av landets kommuner som ikke har fast formann er faktisk avhengige av skifteretten for å ta en del avgjørelser.

– Vi forholder oss til vergemålsloven, som gjelder for mindreårige, umyndiggjorte og deres verger, og de som trenger hjelpeverge og setteverge. I våre dager er det svært få som blir umyndiggjorte – 4-5 personer i løpet av en 3-års periode, sier Wenche.

Det bør ikke  etableres en mer inngripende ordning enn høyst nødvendig. For eksempel en sterkt mentalt redusert person får som regel oppnevnt hjelpeverge, som i praksis blir en slags fullmektig; en økonomisk forvalter og rettslig stedfortreder. Det er ikke meningen at at hjelpevergen skal erstatte det alminnelige offentlige sosiale støtteapparat! Dessverre er det overraskende mange som har lite eller rett og slett mangler sosialt nettverk. Dette fører til at det kan være vanskelig å skaffe hjelpeverger. Faktisk er det slik at alle norske borgere har plikt til å la seg oppnevne som verge eller hjelpeverge.

– Vi har heller ikke noe verge-/hjelpevergeregister, så herved oppfordres kommunalt ansatte til å melde seg til tjeneste! Et lite antall personer kommer hit ukentlig og får noen hundrelapper, og har oss her på kontoret som sitt eneste nettverk. Disse besøkene er naturligvis også positive for oss og gjør at vi så absolutt bevarer bakkekontakten og respekten for mennesker som trenger en håndsrekning, forteller Wenche Øverås.

Kontroll og ansvar
– Fylkesmannen er Overformynderiets overordnede og kontrollerende organ. Vi forvalter de umyndiges og hjelpetrengendes midler, og fører tilsyn med verger og hjelpeverger, sier Wenche Øverås. Hun og hennes medarbeidere får stadig flere og vanskeligere jobber, og “sliter” litt med at Overformynderiet er et litt negativt ladet ord.

– Vi har et lovverk å forholde oss til, som av mange oppfattes som strengt og firkantet. Vår utfordring blir å oppnå gjensidig forståelse ved å få i stand en dialog. Når personer under 18 år mottar arv eller gave på over 75.000 kroner, er hovedregelen at pengene trekkes inn til forvaltning i Overformynderiet.

– Foreldrene føler noen ganger at vi tar pengene deres, men når vi forteller at de får mer avkastning her enn på høyrentekonto i banken, går det som regel greit. Overformynderiet opptrer som en bank, hvor den enkelte har sin konto, og det er strenge regler for hvordan pengene skal forvaltes. Per i dag har cirka 500 personer pengene sine hos oss, og vi forvalter cirka 200 millioner kroner. Halvparten av dette er legatmidler, som vi har stor søking på hver høst, sier Wenche Øverås, som sammen med sine kolleger bruker sin Overformynderi-tid på jus, økonomi, samtaler med mennesker og samarbeid med bant annet helse og sosial.

Pensjonskassa
– Jeg kom fra helse- og sosialsektoren i 1997, og overtok etter Odd Pettersen med over 25 års fartstid i bransjen, men følte ikke dette som noe tyngende: Han backet meg opp, og jeg opplevde at alle muligheter lå åpne for en yngre kvinne. Jeg hadde vel fantasert om  Pensjonskassa som både nedstøvet og byråkratisk. Pensjoner, kjedelige greier? Gangen full av medlemsarkiver. Men jeg ble lurt. Det var stikk motsatt: Pensjonskassedrift er faglig omfattende og har i de senere år gjennomgått en rivende utvikling. Det skjer utolig mye spennende her! Det stilles i dag stort sett de samme krav til vår pensjonskasse som til en privat finansinstitusjon, og vi omfattes mye av de samme regler og kontrollrutiner. Vi har cirka 950 millioner kroner i forvaltningskapital, som altså er pensjonspengene til medlemmene våre; de ansatte i Drammen kommune og i selskapene som Drammen kommune eier. Her gjelder det å balansere lav risiko og størst mulig avkastning, og så må vi sørge for at alle som har krav på det får pensjonen sin.

Vi er et servicekontor for våre medlemmer; pensjonistene og de som er i arbeid. Som kapitalforvalter har vi kontakt med finansmiljøet hvor vi kjøper forvaltningstjenester, så vår hverdag er som du skjønner, møte med både mannen i mørk dress med dokumentmappe og “mannen i gata”. Drammen kommunale Pensjonskasse er en egen juridisk enhet, og  oppnevnt av kommunen for å ivareta kommunens pensjonsordninger.

– Vi kan vel si det slik, at det er medlemmene som eier “kassa” med kommunen som garantist. Ja, dette er et allsidig og travelt kontor. Jeg har selv aldri jobbet så mye, men det er utrolig morsomt. Tenk å være godt opp i 40-årene, og få mulighet til å skaffe seg så mye ny kompetanse – hver dag!, sier en entusiastisk Wenche Øverås til slutt.

Publisert i 2000.