Tekst: Birgitte Simensen Berg

Finse stasjon – 1222 meter over havet – fredag formiddag. Vi ser toget med engelske-, franske- og italienske turister forsvinne videre mot Bergen, mens vi står igjen i regnvær og blåst. Og for første gang skal vi prøve oss på fottur i fjellet.

Dagens mål er Geiterygghytta, cirka fem timers marsj unna Finse. I fullt regnutstyr begynner vår vandring inn i fjellheimen. Varder og steiner malt med røde T-er er våre veivisere. Veien går på vestsiden av Jomfrunut. Her ligger det snø i dalsidene, men det skremmer ikke oss der vi går med mot i brystet.

Finseåi legger vi bak oss, og oppover og oppover bærer det. Så plutselig forvandles regnet til hagl, og ved Klemsbu begynner det å snø, samtidig som vinden øker i styrke. Full vinter på et blunk. Vi legger oss framover mot vinden, og som Amundsens etterkommere legger vi kilometer etter kilometer bak oss med snø og vind piskende i fjeset.

I vinterværet passerer vi St. Pål, Hallingskarvets vestlige utløper. Lord Garvagh den eldre, en jeger og fisker som oppholdt seg i disse fjelltraktene i 1860-årene, døpte dette fjellet til St. Pål. Han syntes nemlig den avrundede fjellformasjonen minnet ham om St. Paul-katedralen i London.

St. Pål og uværet blir liggende bak oss når vi klatrer ned mot Omnsvatnet. Vinden løyer og sola kommer fram – endelig. Vi skuer ned mot en grønn dal som omkranser vannet. Riktig vakkert i solskinnet. Vi titter på utsikten og på floraen langs stien. Fjellsidene er dekket av fjellmose og musøre, som er næringsgrunnlaget til sauene i dette området. Kråkefot, rødsildre og rosa puter med fjellsmelle, issoleie og smørblomster pryder fjellviddene. Floraen på denne strekningen mot Geitrygghytta er nemlig ekstra rik – her det funnet mer enn 400 forskjellige planter.

I hellingen ved Omnsvatnet er det en ypperlig sjokolade- og kafferasteplass. Vi gomler og betrakter landskapet vi har fundt oss og tar samtidig et tilbakeblikk på turen vi har hatt hittil. Men på ny setter styggværet inn og får oss raskt på andre tanker, regnet og vinden slipper oss ikke så lett. Det holder følge med oss helt fram til døra på Geiterygghytta.

Deilig er det å komme inn og ta av seg regntøyet. Og etter en upåklagelig treretters middag føler vi oss riktig vel igjen. Vi og våre likesinnede tilbringer kvelden med kortspill, kinasjakk og lesing. Og selvsagt diskusjoner om dagens- og morgensdagens gåruter, gode- og dårlige erfaringer blir utvekslet. Til slutt blir de støle beina lagt ned i lakenposen, for at de skal bli opplagte til mer gåing dagen etter.

Publisert i Drammens Tidende.