Tekst: Birgitte Simensen Berg

Fakta om Sigrid Andersen:

• Født 07.09.1898
• Død 11.04.1972
• Bosted: Brakerøya og Grønland
• Arbeidssted: Bestyrer på fabrikken Osram fram til hun giftet seg og fikk tre døtre
• Formann i Drammen Arbeiderpartis Kvinneforening (stiftet i 1908) fra 1962 til -64. I 1950-årene var hun varamedlem
• Redaktør for internavisa “Lyskaster’n”. Internavisa utkom med seks nummer i året, og ble håndskrevet til helt opp i 60-årene

Med bestemor på torget!

Fra Ryghkollen i Nedre Eiker og til Drammen var det langt for to småjenter. Men bestemor bodde i byen, på Grønland, og henne skulle vi besøke nesten hver lørdag. Vi var selvfølgelig veldig glade i henne og et besøk måtte planlegges. Først måtte vi komme oss opp til bussholdeplassen der vi bodde, før vi kunne ta bussen til Drammen. Den stoppet mange ganger før vi var framme, men siden vi tok den samme bussen så ofte, kjente sjåføren oss så godt at han laget et ekstra stoppested rett utenfor bestemors hus. Det var en nesten uendelig lang reise, men hos bestemor var det alltid hyggelig, så den turen gledet vi oss til likevel. Vi var to, min søster og jeg. Jeg var den eldste og ledet med ganske nøyaktig ett år. Vår bestemor hadde arbeidet på lyspærefabrikken Osram visste vi, og så kjente hun nesten alle menneskene i hele byen.

Det hendte at vi fikk være med henne på torget for å handle på lørdagene. Vi hadde ikke begynt på skolen ennå, så vi kan vel ha vært fem- og seks år gamle, tenker jeg. Da var torget en spennende oase, og vi gikk fra en torgbod til den neste for å se hva de forskjellige hadde å tilby. Enten det var frukt eller jordbær, egg, honning, gulrøtter, hodekål eller andre grønnsaker. Torget bugnet av varer og bestemor var nøye, der hun plukket med seg det vi skulle ha til middag. Best som vi gikk der i menneskevrimmelen så vi også Hans med stokken. For ei lita jente var det utrolig spennende å se ham sjonglere med diverse hatter ytterst på den lange stokken. Jeg tror han satte den andre enden på panna eller nesa, men jeg var mest opptatt av hatten som danset rundt langt der oppe, selv om den lille mannen i loslitt dress også vekket både beundring og en viss skepsis.

Torget virket som et trygt sted å være for oss små utenbysfra. Der var vi kjent, men vi våget oss også noen ganger forsiktig inn i sidegatene, hvor flere av butikkene lå. Kjekt var det jo at Emil Jensens vide dør vendte ut mot selve handelstorget, og der var det også ei spennende rulletrapp som førte oss inn i butikkens stofflige verden. Duene satt også vaglet på og rundt brønnen. Ikke alle likte dem naturligvis, men det var alltid noen som hadde med seg brødsmuler til de fjærkledte torgbeboerne. Det eneste kjedelige med torgturene var at bestemor alltid skulle prate med dem hun kjente. Det ble mye voksenprat, og søsteren min og jeg halte og drog i hver av bestemors armer og sa:

– Kom da bestemor, kom!

Det tok evigheter syns vi, men vi ble til slutt belønnet for vår masing med is på Bøhm og en kald wiener hos pølsemaker Braathen. Munngodtet var turens absolutte høydepunkt.

Vi forstod at vår bestemor var engasjert i politikken. Det var nok én av grunnene til at så mange ville snakke med henne på torget en lørdags formiddag. Det var for oss en stor opplevelse å få gå sammen med henne i 1. mai-toget. Vi gikk nesten helt foran, rett bak fanen, og vi syns det var flott å gå sånn allerede før vi fikk lov å gå i skolens 17. mai-tog. Senere fikk vi vite at bestemor satt i 1. maikomiteen i mange år og at det var grunnen til at vi gikk foran i toget.

Tilleggsopplysninger:

• Bestemor var en frodig person. Hun hadde alltid en morsom historie å fortelle, og det skjedde nesten alltid noe spennende rundt henne. Når hun kom på besøk, hadde hun naturligvis opplevd ett eller annet på veien – en opplevelse som hun delte villig med oss
• Det lukte så godt av bestemor. Og så var hun så myk. Noe av det koseligste og deiligste var å krype inntil flanellnattkjoleryggen hennes
• Bestemors stue var full av bøker, piano og malerier. Vi lå eller satt ofte på gulvet å leste og bladde i tjukke bøker, som var for store å holde for en liten kropp med tynne armer og lite fang. Snorresagaen og matboka fenget spesielt
• Bestemor var glad i å handle og spise mat. Og hennes måltider var velsmakende. Her vanket det spennende pålegg som blant annet tunge, i tillegg til annet kjøttpålegg og oster
• Om sommeren satt vi ute i den lille hagen omkranset av gule kyss-meg-over-gjerdet-blomster. Saftmugga var emaljer og turkist, og vi fingertegnet mønster i dugget på utsiden av mugga
• Spennende var det også å være i vaskekjelleren, hvor bestemor stod i en dampsky mens hun skrubbet klesplagg på vaskebrettet i stampen. Fantasien ble også satt i sving når vi var på tørkeloftet og lekte gjemsel mellom opphengt tøy
• Fra stuevinduet sendte vi ut i verden det ene papirflyet etter det andre. Vi gjorde oss veldig flid med hvert enkelt fly, enten om det var passasjerfly eller jumbojet, og runde vinduer med ansikter ble også tegnet på
• Ja, bestemor var det snilleste menneske på jord!