Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg
Oxford Street varmer seg i solskinnet en formiddag i mai. Noen av bygningene er malt i pastellfarger, mens andre har bevart sin naturlige beige steinfarge. Det er kjekt med en kjentkvinne, som finner de stille gatene uten bylarm. Folk veldig flinke til å bruke sykkelen, noe som kanskje ikke så rart? Oxford er en studentby, og de er unge og fattige. Eller er studentene kanskje ikke det lenger?
Og kikker vi opp på hus- og bygningsfasadene, er det mye fint å hvile blikket på. Til venstre er rustningen til en kvinnelig ridder – det har ikke jeg sett før? Ellers er det vanlig med byster av byens kjente menn og fantasifulle dyrefigurer. Og snirklete pynteborder. Håndverkerne viste sine ferdigheter på eksteriøret. Det var ei tid hvor yrkesstolthet eksisterte!
Uten mat og drikke duger helten ikke. Vi bestiller afternoon tea på hotellet The Randolph. Vi kan velge mellom forskjellige tesorter, og med den varme teen fulgte kaker som likner på mine smørskiver. Men kaker er ikke noe å bli mett av, så vi bestiller reke- og tunfisksandwish. Det smaker veldig godt med følge av fersk spinat og potetgull. Og omgivelsene er jo staselige. Det er her inspektør Morse også går for å slappe av og leske sin stupe og fylle sin mage. Heldigvis blir det en krimfri kveld. Overraskende er det at gjestene spør om å få restopplaget av søte kremkaker i dogbag. Finere er dem ikke, og søtt er jo det.
Våre to konger, Olav og Harald, har begge vært studenter ved Balliol College, som ligger i Oxford. Vi rusler inn gjennom en portal og leker en stund student. En avskjermet hage inviterer til avslapping og lesing både på krakker og på gressmatta. Frukttrærne står i full blomst, og det samme gjør de mange fargerike blomstene. Og fra hagen går vi inn i kapellet og videre til den fine spisesalen.
Balliol Colleges spisesal er dekket på, så det er bare å sette seg til bords. Det er mai og studentene feirer, sikkert velfortjent, at studieåret er over. Ja, da kan maten bæres inn og glassene fylles. Velbekomme!
Vi tar bussen ut av Oxford, og setter kursen mot Woodstock og Blenheim Palace. På Blenheim ble Winston Leonard Spencer Churchill født i 1874. Han var britisk offiser, politiker, statsminister og forfatter. De fleste sommerferiene feiret Winston på Blenheim hos sine besteforeldre. Winston S. Churchill var barnebarn av den sjuende hertug. Winstons foreldre var Lord Randolph Henry Spencer Churchill og Jennie Jerome. 24. januar 1965 dør én av Englands mest kjente menn, Winston S. Churchill.
Blenheim Palace er den eneste herregården i England, som har navneleddet palace uten å ha vært en bispegård. Blenheim ble reist mellom 1705 og cirka 1722 i engelsk barokk. Hageanlegget er også imponerende, og noen av buskene er klippet i forskjellige dyreskikkelser som blant annet ekorn og katt.
Blenheim Palace, slottseiendommen i Oxfordshire, er sete for hertugene av Marlborough. Slottet var nasjonens gave til den første hertug, John Churchill, etter hans seier over franskmenn og bayere ved landsbyen Blindheim i Bayern i 1704, og er oppkalt etter denne landsbyen. Slottet er også et vakkert skue innvendig, og i taket finner vi også noen visdomsord.
Etter vandring ut og inn av forskjellige rom, passer det veldig godt med en matbit. Bordet er dekket, og snart kommer de nok inn gjennom den doble døra: lorder og statsledere, hustruer og døtre – alle kledd i sine vakreste klær. Og med et lekende smil om munnen, håper jeg.
Og etter maten passer det med konjakk og sigar i biblioteket. Peisen er tent og praten går lett. Og i et hjørne sitter en ung kvinne og leser poesi. Hun bryr seg slett ikke om lattersalvene som bølger gjennom rommet. Hun er et helt annet sted – på en eventyrlig reise i bokas verden.
Blenheims trefløyede bygning i barokkstil ble oppført i 1704-24 etter tegninger av Sir John Vanbrugh. Slottet er omgitt av en stor park med en kunstig innsjø og en berømt bro. Anlegget ble i 1987 tatt med på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv.
Så da tar vi farvel med gjessene til Churchills. Bussen setter kursen mot London.
Og så er vi plutselig i pulserende London, hvor toetasjers busser, telefonbokser og postbokser er alle røde. Men drosjene er ikke bare svarte lenger, og ser heller ikke like ut lenger.
Vi blir møtt av et dollarglis med skiltet RAF 1. Royal Air Force? Vi vandrer forbi den amerikanske ambassaden, og der blir vi nesten blendet av blanke biler og strålende sol. Så besøker vi flere gallerier og gleder oss over kunst og Vogues 100 år jubileumsutstilling i Galleri of Portraits med mange kreative og fine fotografier. Kanskje til inspirasjon?
Livshjulet går sakte rundt og rundt. Svaner og ender svømmer sakte rundt og rundt. Biler og busser kjører rundt og rundt. Og menneskene rusler rundt og rundt. I Londons gater.