Et evigvarende arbeid

Tekst: Birgitte Simensen Berg

Åskollen skole huser 350 elever, fordelt på 15 klasser. Elevene har, sammen med lærere og foreldre, klart å snu en negativ og økende voldsutvikling ved skolen.

Små faresignaler
I 1994 gjennomførte Åskollen skole en undersøkelse blant sine elevene for å kartlegge hva ungene gjorde på fritida.

– Vi så de små “fareskiltene”: vi så slag og karatespark, sier sosiallærer Gro Marheim.

– Vi så kniver og lenker, og vi så at enkelte elever utøvet fysisk vold mot hverandre, legger rektor Anne Margrete Marthinsen til. Selv om tilfellene var få og spredte, var det nok til at skolens ledelse reagerte og var raske til å sette igang forebyggende tiltak mot volden. Én til to elever i enkelte klasser hadde tilgang på voldsvideoer, og viste gjerne disse for sine medelever. Barnas videovaner ble kartlagt, og foreldrene ble innkalt til et informasjonsmøte, hvor forsker Kåre Pettersen tok opp videovoldens farer.

– Møtet var svært vellykket, og Pettersen snakket til en fullsatt sal, minnes rektor Marthinsen.

– Vi vet at filmene ikke kan fjernes, men ungene må lære seg å takke nei og si at dette gjør noe negativt med meg. Barn og unge må selv ta ansvar og snu tidligere holdninger, skyter Marheim inn.

Ingen heksedoktor
– Rektor så muligheten i å “lage” en ny stilling her ved skolen vår i skoleåret 1994-95, og jeg har fire timer ukentlig til dette arbeidet, forteller Gro Marheim, som fikk den “nye” stillingen som sosiallærer. I den resterende arbeidstida er hun klassestyrer for 6. klasse.

– Jeg er ingen heksedoktor, men jeg har fått tid til å sette inn hjelpetiltak der elever har følelsesmessige og sosiale vansker. Det er nødvendig å komme tidlig inn med hjelpetiltak, understreker Marheim, som mener det er viktig at sosiallæreren er tilstede ved hver enkelt skole: for å gjøre en best mulig jobb må man kjenne både barnet og miljøet. Rektor Marthinsen legger til at skolen ønsker å øke stillingsbrøken til sosiallæreren, og har nå søkt om statlige midler til dette arbeidet.

– Vi prøver også hele tida å trekke foreldre og klassestyrere med i dette viktige arbeidet. Det var noe skepsis i begynnelsen med å ha en sosiallærer på barnetrinnet, men nå er arbeidet akseptert som noe gledelig og positivt, sier Anne Margrete Marthinsen.

Stoppregler
Unger trenger å utfolde seg fysisk, og Åskollen skole har lagt til rette for en rekke aktiviteter i friminuttene. Her er det anlagt sykkelcrossbane og fotballbane. Trærne er ikke bare til pynt, men fungerer som fine klatreapparater. Nærmiljøet med skog og vann brukes også flittig. Skolen har til og med et par båter til rådighet. – Vi er så heldige å ha en rektor som forstår barnas sinn og behov, sier Gro Marheim.

– Noen ganger glir leken over til alvor. Vi har innført noe vi kaller stoppregler, slik at du selv kan bestemme når det er nok for deg. Hva du tåler, både psykisk og fysisk, er svært individuelt, understreker Marheim, – og ungene lærer seg å sette ord på følelser og de tør å være sårbare ved å ta av seg det tykke “skallet” sitt.

Forebyggende framtid
– Vi tenker stadig framover, og vet vi har satt i gang et evigvarende arbeid, sier rektor Marthinsen.

– Vi arbeider med de nære ting, som å vise respekt for hverandre og være høflige. Det er viktig med få regler som skal håndheves av alle – både små og store. Vi har også en fadderordning som fungerer svært bra. Ja, det er sjelden vi har de store konfliktene og det er stort sett fredelige forhold nå, sier Anne Margrete Marthinsen.

– Jeg kan ikke sist huske det var slåsskamp her, sier Gro Marheim, som understreker at det er viktig å bli tatt på alvor, og bli snakket med, ikke til eller om.

Sokrates
Åskollen skole er med i et interessant prosjekt som heter Comenius. Det er en del av et større prosjekt, Sokrates, som er EUs store samarbeidsprogram for skoleverket, universiteter og høyskoler. Norge deltar som en følge av EØS-avtalen, og målet er å stimulere til kontakt og erfaringsutveksling mellom landene i Europa.

– Det er viktig og nødvendig å samarbeide, kommunisere og tilegne seg kunnskap også i internasjonal sammenheng, mener rektor Marthinsen. Det er tre skoler eller flere fra minst tre forskjellige land med i fellesprosjektet, hvor Åskollen skole har fått i oppgave å koordinere samarbeidet.

– I begynnelsen av juni hadde vi besøk fra Skottland, Frankrike og Italia for bl.a. å bli bedre kjent med hverandre og bli enige om et tema for prosjektet, forteller rektor Anne Margrete Marthinsen, som ser på samarbeid utover landets grenser som svært positivt.

Fakta:

Sosiallærer Gro Marheims hverdag:

1) være en del av skolens spesialpedagogiske fagteam og delta i teammøtene ved behov.

2) hjelpe og støtte lærere i sosialpedagogiske saker, der klassestyrer/faglærer føler behov for støtte.

3) observasjon og eventuelt samtale med den aktuelle eleven etter avtale og samråd med klassestyrer. Foreldre/foresatte bør informeres på forhånd.

4) være bindeleddet mellom skole – barnevern – barn og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) – sosialkontor – helsetjenesten m.m., når det gjelder sosiale saker.

5) skrive utredning av eleven sammen med klassestyrer.

6) hjelpe foreldre/foresatte med å skrive søknader til ulike institusjoner/off. kontorer.

7) delta i elevkonferanser i de elevsakene der klassestyrer/faglærer eller rektor ser dette ønskelig. Hjemmebesøk etter behov.

8) informere spes.ped.team og rektor om elevsaker om er under arbeid.

9) hjelpe/støtte klassestyrere/faglærere med mobbeproblemer dersom disse ønsker det, eller eventuelt rektor beorder det.

10) sosiallærer er ansvarlig for at alle rapporter, søknader og all annen korrespondanse m.m., blir forevist rektor/ledelse til gjennomlesning og informasjon før det blir sendt fra skolen. Sosiallærer har ansvar for at dokumentene blir journalført.

11) i løpet av vårhalvåret bør sosiallærer avlegge barnehageklassene et uformelt besøk, for å få en viss oversikt over elever med sosiale og emosjonelle problemer.

Publisert i 1998.

Legg igjen en kommentar