VENNLIGHET OG HJELPSOMHET ETTERSTREBES

Tekst: Birgitte Simensen Berg

Leder for merkantil gruppe, Liv Engen, viser fram sosialkontorets nyoppussede venteværelse.

– Tidligere var det litt nedslitt her, men nå har vi malt, hengt opp nye gardiner og fått bilder og tepper på veggene, sier Engen. Store, grønne planter og en barnekrok, med lego og bøker, er det også blitt plass til.

– Det er en merkbar bedring. Til jul serverte vi gløgg og pepperkaker og det gikk unna, sier Liv Engen, – da det er mellom 60-90 personlige henvendelser her hver dag mellom kl. 0900-1400.

Spennende og utfordrende
– Vi har naturligvis klienter fra alle sosiale lag. Det er hele tida en bemanning på fire personer i ekspedisjonen, og alt i alt med økonomiteam og kantine er vi 12 personer, sier Liv Engen, som selv har vært i gruppeleder i ett års tid, men kommunalt ansatt siden 1981.

– Jeg har en spennende jobb med store utfordringer, og mener at vi har et godt arbeidsmiljø. Bl.a. er det mye tøft å høre og oppleve i jobben vår, og da er det viktig å kunne prate om disse opplevelsene, understreker Liv Engen. Sosialkontoret har innført kølappsystem, som fungerer bra, men fra tid til annen kan de ansatte oppleve truende situasjoner. Oppfører klienten seg aggressivt, kontaktes først saksbehandler eller gruppeleder, og hjelper ikke dette, må kontoret tilkalle assistanse fra Securitas.

Mål- og tiltaksrettet
En egen mottaksgruppe tar i mot alle førstegangshenvendelser. Her forklarer klienten sin situasjon og får vite hva slags hjelp han eller hun kan få. Råd og veiledning er det sosionomer og kuratorer som gir. Klientene er inndelt i tre forskjellige årsklasser: fra 18 – 28 år, fra 29 – 41 år og fra 42 år og oppover.

– Vi har flest personlige henvendelser i de yngste årsklassene, men har flest klienter i den eldste gruppa, sier sosialleder Hanne Heiberg.

– Vi er 16 sosionomer og 6 kuratorer ved kontoret, og kontoret er attraktivt for nyutdannede sosionomer. Å arbeide ved et sosialkontor gir allmennkunnskaper og er en type praksis som det er lurt å få med seg, mener Heiberg, som merker at arbeidssituasjonen har endret seg siden hun selv startet opp i 1990.

– Vi arbeider nå mer målrettet og tiltaksrettet i samarbeid med bl.a. arbeidskontoret og trygdekontoret. Dessuten har samtalehyppigheten økt, da det er færre klienter pr. saksbehandler enn tidligere. Noe som er positivt og gir mer tid til hver enkelt klient, understreker Hanne Heiberg.

Med løftet hode
En brukerundersøkelse som ble gjennomført i oktober i fjor, viste at hele 83,8% var fornøyd med sosialkontorets service.

– Vi gav spørreskjema til våre brukere i ei uke i oktober, totalt 275 personer. Av disse var det 68 som besvarte spørreskjemaet. Vi har planer om å gjennomføre en tilsvarende brukerundersøkelse to ganger i inneværende år, forteller Hanne Heiberg.

Spørsmålene som ble stilt var: Hvordan når henvendelsene fram i telefon? Hvordan blir du møtt av skrankepersonalet? Fikk du timeavtale når du ønsket det? Hva synes du om møterommet? Hva synes du om servicen?

– Det som kom mest negativt ut var henvendelser over telefon, og denne servicen prøver vi selvsagt å forbedre ved: bl.a. å ta telefonen for hverandre. Dessuten jobber vi nå oftere i team, slik at vet vi mer om hverandres klienter, og kan av den grunn svare bedre på klientenes spørsmål, mener Heiberg. De unge har nok en lavere terskel for å henvende seg til sosialkontoret enn tidligere, men det er viktig at terskelen ikke er for lav, da sosialkontoret bør og skal være det siste stedet folk oppsøker når det går litt i “nedoverbakke” her i livet.

– Men vi jobber for at at alle våre klienter skal gå ut herfra med løftet hode, sier sosialleder Hanne Heiberg til slutt.

Publisert i 1998.

Legg igjen en kommentar