Tekst: Birgitte Simensen Berg

Nesten 60 år gammel tar hun fagbrev i aktivitørfaget! Hun er helt spesiell – ståpåkvinnen Emma Flatland – bosatt på Konnerud.

– Jeg ble arbeidsledig i 1992. For cirka 10 år siden var trenden at alle over 50 år var ute av arbeidslivet. I alle fall for ei som heller ikke hadde noen form for utdannelse, forteller Emma. Problemene ble til utfordringer. Kjerringa mot strømmen er i dag lykkelig eier av et velfortjent fagbrev og ønsker seg fast jobb i kommunen.

Faktastolpe 1:

Hamarbispen Rosemarie Köhn: Menneskets faktiske verdi er den samme fra vugge til grav. Menneskeverdet er uavhengig av effektivitet, produksjons- og prestasjonsevne. Når vi erkjenner at vi har samme verdi, møter vi hverandre som likeverdige mennesker.

Faktastolpe 2:

Aktivitør har kompetanse til å bruke aktiviteter målrettet for å bidra til opprettholdelse av det fysiske, psykiske og intellektuelle lengst mulig. Trivsel gir helse. Og helse gir trivsel!

————————————————————————————-

Emma Flatland tar i mot i sitt koselige hjem på Konnerud. Hun har dekket på i stua og byr på gode rundstykker og solbærte. Emma fyller koppen og sier vær så god, samtidig som hun gir et innblikk i sitt liv ved skolepulten:

– Selv om jeg den gang ikke hadde utdannelse, hadde jeg livserfaring, både menneske- og arbeidserfaring, opparbeidet gjennom et langt liv. Helt tilfeldig så jeg en plakat hvor det stod at voksne kunne ta ungdomsskolen. Så var jeg plutselig i gang, og jeg lot meg ikke stoppe før jeg var i mål.

Forbilde
– Høsten -95 startet jeg på ungdomsskolen, og skolegangen gikk svært bra. Deretter søkte jeg formgivningsfag på videregående skole, men på grunn av Reform -94 kom alle fra ordinær ungdomsskole, uansett karakter, foran meg som var “gammel”. Etter mange oppringinger og mas var jeg så heldig å komme inn ved Eiker videregående, og da som elev sammen med 16-åringer, forteller Emma og smiler litt ved tanken:

– Jeg måtte glemme alder. Skolehverdagen gikk bra selv om vi ikke hadde samme sjargong eller interesser. Skolen var gratis, men materialet kostet en del og jeg selv skulle også ha noe å leve av. Lånekassa ble redningen. Etter eksamen i 1997 søkte jeg på aktivitørlinja ved Gol videregående skole. Emma tar en slurk av teen og lar minnene strømme på:

– Jeg flyttet inn i ei hytte på Golsfjellet. Det var fryktelig ensomt, men jeg holdt ut sammen med kongepuddelen min Sindy. Etter ett år på Gol søkte jeg lærlingeplass for 2 år. Da var jeg blitt 57 år. Drammen kommune gav meg plass, og jeg fikk opplæring ved Drammens Arbeidssenter, et dagsenter for psykisk utviklingshemmede, og Bacheparken bo- og servicesenter.

På grunn av beinbrudd og sykdom ble læretida forlenget, men endelig, 16. februar i år, nådde jeg målet – fagbrevet var i havn. Selv om det har vært et slit, er det verdt det. Kanskje kan jeg også være et forbilde for andre – at man lærer så lenge man lever?, sier Emma, som ser lyst på framtida.

 Selvbilde
– Det er verdt å ta utdannelse i godt voksen alder, for det er snakk om å klare ting på egenhånd, og å få realisert sine drømmer og ønsker. Dette, samt å  bevisstgjøre seg sjøl, er positivt for selvbildet. Blant annet er jeg blitt flinkere til å gi positive tilbakemeldinger. Som aktivitør er min kompetanse rettet mot eldre, psykisk utviklingshemmede, samt fysisk og psykisk funksjonshemmede.

Jeg er opptatt av menneskeverdet, at vi er like verdifulle uansett legning, kulturbakgrunn eller alder. Gjennomsnittsalderen på beboere på institusjoner er i dag cirka 90 år, og for å opprettholde livskvaliteten er det viktig med tilrettelagte aktiviteter ut fra beboernes behov, interesser, ressurser og funksjonsevne. Dette kan være alt fra bevegelsestrening som trim og turgåing til samtaler og diskusjoner om gamle dager: historikk om nærmiljøet og om kjente personer som blant annet Herman Wildenvey, Birger Ruud og Thorleif Haug. Som aktivitør er min oppgave å motivere og aktivisere, forteller Emma, og minnes eksamensdagene 14., 15. og 16. februar på arbeidssenteret med både teori og praksis, én dag hver med planlegging, gjennomføring og evaluering.

– Litt nerver hadde jeg jo, da det var mye å huske på, men følte selv at oppgaveløsninga gikk greit. Noe det også gjorde. I tillegg til eksamen har jeg levert 53 oppgaver som omhandler alt fra aktivisering av brukergrupper til administrasjon og bedriftslære. Lærlingeavtalen gikk ut 28. februar, så jeg håper og tror at Drammen kommune verdsetter den utdannelsen de har vært med på å finansiere, og gir meg en jobb som aktivitør i ett av distriktets institusjoner. “Det ordner seg” er min innstilling, sier en optimistisk Emma Flatland til slutt.

Publisert i 2001.