Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg
Hovedbygningen er oppført i tre byggetrinn. Den venstre fløya ble reist som en énetasjers lystgård av tollskriver Job Arveschoug omkring 1785. Major Peter Falck von Koss bygde i 1797 en hovedbygning i to etasjer og to nye driftsbygninger symmetrisk plassert i forhold til nybygget. Grosserer Niels Kiær og hans kone Margrete gjennomførte det tredje byggetrinnet i 1847-48. Hovedbygningen ble modernisert og utvidet med en lav fløy mot øst, slik at huset fikk den formen som det har i dag.
Mandag 3. april skinner den nymalte Frydenhaug gårds hovedbygning om kapp med sola. Skolegården fylles med glade barn, og rektor Eli Hirsch B. Bekk ønsker ordfører Tore Opdal Hansen og andre gjester velkommen til åpning av den restaurerte hovedbygningen med sitt unike interiør.
Det blir taler, snorklipping av ordfører Tore og elevrådsleder Tobias, sang og dans i skolegården. Til kaffen får gjestene servert et interessant foredrag om historiske Frydenhaug gård av Jo. Sellæg, rådgiver i bygningsvern.
Ordfører Tore Opdal Hansen og elevrådets leder, Tobias, foretar den offisielle åpningen og klipper snora sammen. Etterpå blir det sang og musikk, og noen av elevene er også forsangere. Skolegården blir omgjort til et dansegulv på et blunk.
– Frydenhaug gård var opprinnelig en husmannsplass under Austad gård. Gården ble et mønsterbruk med karpedam og allé over løkkene ned til byen. Bygningen framstår som én av byens best bevarte lystgårder og den eneste av arkitekt Wilhelm Hanstiens prosjekter i tre, som fortsatt er godt bevart, forteller ordfører Tore Opdal Hansen og legger til:
– Av interiør må spesielt nevnes hagestuens veggmalerier med landskapsskildringer etter forbilde av Fugleværelset på slottet. Dekorasjonsarbeidet på Frydenhaug er det eneste kjente og bevarte arbeid av malermester Haldor Hjerleid. Under restaureringen har det originale gulvet blitt tatt fram, mens på slottet har de laget en kopi.
Hør utdrag av ordfører Tore Opdal Hansens tale under nyåpningen av Frydenhaug gård.
Hovedbygningen har høy verneverdi
Drammen offentlig spesialskole flyttet til gården i årsskifte 1974-75. Nesten alle driftspaviljongene ble revet og erstattet av en ny skole. Hovedbygningen ble restaurert og tatt i bruk som administrasjonsbygning. Skolen fikk navnet Frydenhaug skole: en interkommunal skole med den gang åtte eiere.
Rådgiver i bygningsvern, Jo. Sellæg, i hagestua, hvor det er lagt vekt på å bevare rommet best mulig og unngå endringer. Gulvdekoren fra midten av 1800-tallet er tatt vare på. Senempireovn fra Eidsfos Verk fra 1848 og veggmalerier. I forbindelse med rehabilitering og oppgradering av gamle hovedbygning, har Sellæg laget en rapport for “Restaurering av historiske interiør. Frydenhaug gård-Frydenhaug skole 2015-16”. Rapporten deles ut for første gang i forbindelse med den offisielle åpningen 3. april.
Nå skal den nyrestaurerte bygningen brukes til kontorer, møter og til skolens ressurssenter med kurs og veiledning.
Bildene viser hallen med hovedtrapp og himling med dekor med sjablonger, strek og frihånd. Tapeten i storstua er tidstypisk, og rommet har lav brystning med speilfyllinger, kakkelovner, empireovner, ja, interiøret i Frydenhaug gård er blitt en fryd for øyet.
Sluttkostnaden for nye Frydenhaug skole våren 2015 viste et mindreforbruk i forhold til byggebudsjettet, og som muliggjorde en økt satsing/investering i de verneverdige bygningene. Drengestua, med bruttoareal 175 m2, ble rehabilitert og oppgradering til undervisningsformål i første halvår 2015, med en samlet investering på cirka fire millioner, forteller byens ordfører.
Oppgradering av gamle hovedbygningen – til undervisningsformål og administrasjon, og ressurssenter/møtesenter er gjennomført i første halvår 2016 og ferdigstilt i august 2016. Samlet investering, inklusiv møblering av rommene med historisk interiør, utgjør cirka 7,5 millioner kroner.
Oppdraget er utført av Svenne Trevare som entreprenør, i god dialog med Solli Arkitekter AS og Jo. Sellæg som rådgiver på bygningsvern.