Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg
Fakta:
Jonas Fjeld, Terje Lillegård Jensen, født 24. september i Bodø, er sanger, låtskriver og gitarist. Fjeld begynte sin musikkarriere i Jonas Fjeld Rock n’ Rolf Band.
Jonas Fjeld Band har fått to Spellemannpriser innen klassen rock: Spellemannprisen 1985 for albumet Neck n’ Neck og Spellemannprisen 1986 for Time and Motion.
Et annet av Fjelds musikkprosjekter er Danko Fjeld Andersen, et samarbeid mellom Fjeld og de amerikanske musikerne Eric Andersen og Rick Danko – sistnevnte kjent fra The Band. For deres album Rick Danko/Jonas Fjeld/Eric Andersen fikk de Spellemannprisen 1991 i klassen roots & country. Et tredje prosjekt er To Rustne Herrer, som består av Fjeld og Ole Paus.
Som soloartist har Jonas Fjeld gitt ut en rekke album og vunnet Spellemannprisen 1994 i klassen mannlig artist for albumet Nerven i min sang og Gammleng-prisen i klassen pop i 1986.
I 2005 startet han samarbeidet med bluegrassorkesteret Chatham County Line fra USA. Sammen har de gitt ut tre album, Amerikabesøk (2007), Brother of Song (2009) og Western Harmonies (2013), og gjennomført flere turneer i Norge og USA. For albumet Brother of Song ble de nominert til Spellemannprisen 2009 i klassen country.
Terje Jensen fra Fjellsbyen i Drammen er kjent i hele Norges land som musikeren Jonas Fjeld. Han elsker turnélivet med applaus når han kommer og når han går. Det er det ikke alle som får!
Terje Lillegård Jensen er født og oppvokst i Fjellsbyen i Drammen, ja, han bor fremdeles i Drammen i en alder av 64. Nærmere bestemt på Konnerud. På Konnerud bor også mora, ei sprek dame på 91 år. Mor er fra Nord-Norge, mens faren, som døde i 2004, var drammenser. Mellomnavnet Lillegård er morsnavnet. Men herr Jensen er kanskje bedre kjent under artistnavnet Jonas Fjeld?
Sentrale Drammen
– Drammen er i nærheten av alt, og ligger sentralt når det gjelder tog og fly. Vi bor i Drammen, men har også hus i Sverige og kjøpte for tre uker siden leilighet i Portugal. I Drammen har vi nå en avart av vinter, den er jævlig, bare is. Det blir fint for en gammel mann å være i Portugal i de mørke og kalde månedene januar, februar og mars. Vi har økonomisk mulighet til å kjøpe flere bosteder, og ved Algarvekysten har vi en venn som har bodd der i 35 år, sier Terje Jensen, og tar en slurk av den kalde ølen, som han hentet i kjøleskapet.
Kjøkkenet er stort, da det er et viktig rom for ham og kona May Britt. Selv om Terje ikke når opp til de høyeste kulinariske topper, liker han å lage mat. Kona har vært hjemmeværende hele tida, og har kunnet servere ungene middag når de kommer fra skolen. Nå har sønnen Sigve blitt 20 år og dattera Carly Maria, som er oppkalt etter sine bestemødre, er ett år yngre.
Gi Jonas Fjeld en gitar og de vakreste melodier detter ned i hodet – helt av seg sjøl.
Stillhet er undervurdert
– Å høre på musikk gir meg ikke så mye lenger. Når jeg slapper av vil jeg ha stillhet. Stillhet er undervurdert. Tror denne oppfatningen har kommet med alderen. Ellers hører jeg mye på radio og NRK, P2s Ekko er favoritt og gjenhør fra arkivet på podcast. Jeg er helt håpløs når det gjelder TV-titting: da sovner jeg nesten uansett hva jeg ser på.
Terje husker ikke akkurat når han fikk vite at han har multippel sklerose (MS), men det er lenge siden. Det var folk rundt ham som la merke til at han haltet.
– MS-en holder seg stabil, men jeg merker det på henda. Derfor stemmer jeg gitaren annerledes, og har fått fram nye og fine klanger i gitaren. Så dette har kun vært positivt, og ikke til det verre. Jeg tar ingen medisiner, og tenker ikke på sykdommen lenger. Ser på meg sjøl som frisk.
Lady, en amerikansk cocker spaniel, ligger og snorker på kjøkkengulvet. Hun er klar for sommerklippen, og i morgen blir det igjen én times tur med “matforeldrene”.
– Jeg går på kjente stier. Og daglige gåturer blir det også i Sverige. Vi kjøpte i 2002 et fint hus fra 1907 i Hovenäset i nærheten av Smøgen. Der er det supert å være, og der har jeg også et lite studio. Og i Portugal er det gode tomater og fisk – og varme. Drar nok dit i oktober, da jeg har ledig tid i kalenderen. Vi er jo språkløse der, så det er greit med en leilighet, da jeg ikke er så fingernem og trenger hjelp til oppussing. Når ungene har flytta ut, så selger vi kanskje huset på Konnerud, og så kan jeg slappe av og dø med beina i saltvann der nede, sier Terje med et smil og legger til at det er greit at ungene flytter ut og får sitt eget liv.
Det har blitt mange musikkinnspillinger og konserter i et over 40-års artistliv. Og gitaren er følgesvenn i inn- og utland.
Gitarspill inspirerer
– Inspirasjonen kommer av seg sjøl, bare jeg har en gitar i fanget eller sitter ved pianoet. Føler ikke noe press, men jeg driver med prokrastinering: jeg utsetter noe jeg har bestemt meg for å gjøre, men jeg kommer som regel i mål. Da har jeg stort sett laget altfor mange sanger, og må luke vekk noen av dem. Disse blir ikke med videre, for da blar jeg om til et nytt ark og starter forfra igjen, sier Terje, og får ikke sjelekvaler over alle sangene som aldri fikk livets rett.
Terje Jensen har laget mange solo-CD-er, CD-er med én til og CD-er hvor han er gjesteartist.
– Jeg velger sjøl hvem jeg vil synge med. Når det gjelder samspillet med Chatham County Line hadde jeg lyst til å framføre bluegrass uten ledning i gitaren. I 2005 var det ingen som gjorde det i Norge. Tok direkteopptak av romjulskonserten i Drammens Teater, noe som kosta 10.000,- kroner. I utgangspunktet skulle dette bare være et minne for meg sjøl, men så ble det jo et suverent opptak. Plukka ut de beste låtene, og CD-en ble en kjempesuksess.
Jeg tjener bra. Etter Engler i snøen har jeg fått jobber og livet har vært ganske stabilt. Har aldri hatt noen økonomisk krise. Selv som ung gikk det alltid rundt, og jeg tok meg ekstrajobber, blant annet på Lyche Musikk. To Rustne Herrer med Ole Paus har vi hatt i tre omganger og disse har alle vært en veldig suksess. Den siste forestillingen blir på Edderkoppen lille julaften. Hittil i år har 50.000 mennesker sett forestillingen.
Takk til Ole Paus
– Jeg har mye å takke Ole Paus for. Han fikk meg til å synge på norsk på Svært nok for meg i 1990. Ole skriver de fleste tekstene til meg. Merket at Engler i snøen hadde nerve i seg før det kom tekst på den. Lang er den også: hele fem minutter og 40 sekunder. Kjenner godt når en melodi har en nerve, og de som slår an, har denne nerven. Jeg legger på et ikke-språk på melodien som jeg sender til Ole, og så legger han på ordentlig tekst. Det er bare én gang jeg har retta litt på teksten, og det er Den svarte elva. Vinklet den litt annerledes, og så ble det fast fisk nok en gang.
Jeg bestemte meg tidlig for å bli musiker, 19 år gammel, hadde flaks og var på rett sted til rett tid. Vi var en gjeng fra Rundtom og Åssida, og platekontrakt var ganske uoppnåelig og tanken var å løse opp bandet. Så malte vi oss i trynet og tipsa et plateselskap i Oslo. Dette var før Kizz og ansiktsmalinga deres. Og Jonas Fjeld Rock n’ Rolf Band fikk platekontrakt. Da var det gjort.
Og snøballen har siden rullet. Og Terje Jensen er fremdeles på landeveien, Norge rundt.
– Jeg elsker turnélivet og ha en jobb, der du får applaus når du kommer og når du går. Jeg liker å se folka på de første radene, og ikke bare forholde meg til et mørkt hav, for vi har lys i ansiktet, så vi ser ikke så mye. I åras løp har hotellrommene blitt finere og maten bedre. Jeg er glad for at jeg har gått den lange veien, glad for at jeg begynte på bånn. Tror det sunt, sier Terje, med en far som jobbet på jernstøperiet og senere ble yrkesskolelærer, og med en hjemmeværende mor.
– Jeg er den jeg er, og har ingen grunn til å være høy på pæra. Har aldri sett på meg sjøl som en overmann på gitar, og hvis jeg skal gi råd til unge musikere, blant annet min sønn som holder på med teknomusikk: Gå den lange veien og ikke ta snarveier. For du modnes med det du holder på med. Men ta noen sjanser, oppfordrer Terje.
Et liv før døden
Det har blitt mange musikkinnspillinger og konserter i et over 40-års artistliv.
– Det er bare hyggelige folk vi har møtt og møter både på konsertene og etterpå, men blir det fyllepreik og de mister konsonantene, da trekker jeg meg unna. Jeg står opp klokka sju nesten uansett hvor seint jeg legger meg, og har alltid vært et A-menneske. Og legger meg rundt kveldsnytt-tid, altså litt etter klokka elleve om kvelden.
Jeg tror på et liv før døden, så jeg nyter livet til fulle. Er nok en livsnyter – elsker livet, en øl og god mat. Heldigvis har jeg evnen til å bli trøtt, og da slår hue seg av. Og alkoholinntaket stopper seg sjøl når nok er nok, sier Terje, som er heldig som lever av og for hobbyen sin.
Akkurat nå er det ikke plottet inn noen sommerferie i Terjes kalender. For Terje Jensens alter ego, musikeren Jonas Fjeld, skal sammen med sine gode venn, Ole Paus, først opptre som rustne visesangere på Chat Noir, før de reiser kysten rundt på Sørlandet. Og når høstmørket setter inn blir det Edderkoppens scene som inntas nesten helt fram til jula ringes inn.
Så i tida framover blir det mye applaus på Jonas Fjeld – både når han kommer og når han går. Og Jonas Fjeld fra Fjellsbyen bukker og takker.