Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

Knut Erik Lippert fylte 50 år i april, og flyttet fra Svelvik til Sande for tre år siden. Fra 1. januar 2020 går han fra jobben som informasjonsrådgiver i Sande kommune til systemansvarlig i Holmestrand kommunes dokumentsenter. Han er utdannet diplomøkonom fra Handelshøyskolen BI.

Evig eies et samfunnsengasjement

– Jeg har vært samfunnsengasjert siden jeg var ung, og satt i elevrådet på videregående skole. I siste halvdel av 80-tallet ble jeg, som 17-åring, meldt inn i Høyre av noen andre. Noe som var helt greit. Det var i det partiet jeg hørte hjemme, da jeg var og er opptatt av enkeltmenneskets frihet i en samfunnskontekst. Som ung var jeg ikke så ideologisk bevisst, men jeg var opptatt av skolepolitikk, sier Knut Erik Lippert, og minnes at lokallaget til Høyre på den tida trengte ungdomskandidater.

– Vi var to Unge Høyre-kandidater fra Sande og Svelvik, som kom på lista. Med nok personstemmer havnet jeg i kommunestyret som 22-åring. Var i opposisjon i disse årene, fra 1991-95. Noe som var litt frustrerende, da nesten alle forslagene våre ble nedstemte, minnes Lippert.

Sammen er vi sterkere

– Hvis du er opptatt av hva som skjer i lokalsamfunnet? Hvis du ser viktigheten av å være med å påvirke? Så vær på de arenaene det skjer, og det er ikke i sofaen. Politikk var en spennende arena på den tida, men det politiske klimaet har endret seg. Det er en annen tone nå. Vi diskuterte sak og ikke person. Aksepterte at vi var uenige i sak og var venner etterpå. Tapte saker lot vi ligge, sier Lippert, som misunner folk som har stå-på-evne og får gjennom saker på tross av motstand.

Knut Erik Lippert så på seg selv som en allround-politiker. Med tilbakeblikk på 20 år i kommunestyret var tida preget av dårlig økonomi. Svelvik bygget haller og pusset opp skoler, og var inn og ut av Register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK), som er et register over kommuner og fylkeskommuner i økonomisk ubalanse. De må ha godkjenning fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å foreta gyldige vedtak om låneopptak eller langsiktige leieavtaler, samt at lovligheten av budsjettvedtakene skal kontrolleres.

– Svelvik samarbeidet med andre kommuner rundt seg, noe vi skulle og måtte. Tida var preget av et godt samarbeidsklima, da rådmenn og ordførere hadde tillit til hverandre, sier Lippert, og fortsetter:

– Sammen er vi sterkere, og vi hadde en romslig storebror i Drammen. Rådmann Nils Fredrik Wisløff skjønte at Drammen måtte være den rause storebroren, noe som tjente ikke bare Drammen, men hele regionen Lier, Hurum, Røyken, Øvre- og Nedre Eiker. Vi fikk interkommunale foretak som blant annet legevakta, brannvesenet, D-IKT, krisesenteret, renovasjonsselskapet, kommuneadvokatene og kemneren. Ikke alle kommunene var med på alt, da det var frivillig å være med på det kommunale samarbeidet.

Lippert legger til at Svelvik hadde sine kjerneområder som oppvekst og omsorg, men søkte ellers interkommunalt samarbeid. Han mener at dette bedret kompetansemiljøet, som er viktig, men ikke alle var fornøyde med å bli slått sammen.

Spiselig kan være uspiselig

– Som ordfører og politiker er det viktig å forholde seg til velgernes valg. Har selv en mangeslunken erfaring fra å sitte i kommunestyret, da motivene for å søke posisjoner er forskjellige. Vi som politikere må ha respekt for hverandre og ønske det beste for innbyggerne. Makten er på vegne av noen, ikke på vegne av deg sjøl, understreker Knut Erik Lippert, og legger til:

– Det er kulturforskjeller i landets kommunestyrer som ikke følger partitilhørigheten. Et spiselig forslag kan være uspiselig i et annet. Det politiske miljøet påvirkes av sittende politikere, og politikere er forskjellige landet rundt. Personlig skulle jeg ha sett at Sande hadde vært med i Nye Drammen, men jeg ser ikke at dette vil skje i uoverskuelig framtid, sier Lippert, som samtidig håper at politikerne ikke ønsker for mange omkamper.

– Når det gjaldt byutvikling var politikerne ganske samstemte og trøkka på. Det er viktig å stå bak vedtakene som én helhet, som for eksempel nå i Drammens bybrusak. Å forholde seg til ett vedtak, ellers blir det uforutsigbart og slitsomt.  Alle kommuner er avhengige av eksterne parter, og kommunen er preget av samfunnsutviklingen ellers i landet. Viktig med bredde i alder og kjønn i et kommunestyre, men man må ikke være 80 år for å skjønne eldrepolitikk, understreker Knut Erik Lippert.

Fritidsaktivitet nummer én

– I dag foregår nesten alt digitalt, også i den politiske hverdagen. Før et kommunestyremøte leste noen seg opp, mens andre var ganske uforberedt. Den som hadde lest minst var ofte mest på talerstolen. Sier du ja takk til å være politiker, har du samtidig gjort et valg på hva som skal være din fritidsaktivitet nummer én de neste fire årene. Det tar tid å være lokalpolitiker. Dette bør man vite når man takker ja til et slikt verv, da noen tar litt lett på denne lovpålagte forpliktelsen, mener Knut Erik Lippert.

– Det forekommer hersketeknikker også i det politiske miljøet, uansett kjønn. Vet ikke helt om jeg liker begrepet, da jeg vil at mitt syn skal vinne fram. Trekker heller ikke i tvil at noen har opplevd å bli sett ned på, men jeg håper og tror ikke dette gjennomsyrer det politiske miljøet, sier Lippert, og tenker tilbake på dagen han leverte fra seg ordførerkjedet:

– Da jeg gav meg etter 12 år som ordfører og 20 år i kommunestyret, var motivasjonen ikke høy nok til å fortsette. Der og da var jeg litt fornøyd med å gå over i en 8 til16-jobb. I dag, når jeg ser tilbake, var ordførertida den morsomste perioden jeg har hatt. Det er en privilegert posisjon.

Hvis man er interessert i samfunnsutvikling, kan man delta i pågående prosesser og det er lettere å føle at man kan påvirke prosessen. Som ordfører opplever du mye spennende og møter personer fra alle samfunnslag. De mange møtene med andre ordførere og rådmenn gjorde at vi ble bekjente, og jeg satte pris på dem. Fint å ha dem å diskutere med, da du er og føler deg ganske alene i posisjonen som ordfører, gjerne som den eneste heltidspolitikeren i kommunen.

Knut Erik Lippert trekker fram flere lyse sider av ordførervervet, som da han besøkte en barnehage og ble brukt som “klatrestativ”, noe som beriket ordførerhverdagen.

– Husker også ski-VM i Oslo, hvor alle landets ordførere ble invitert av ordfører Fabian Stang, som nok ikke hadde drømt om at så mange ville takke ja. Det ble en skikkelig happening. Vi marsjerte inn på Universitetetsplassen og senere ble det middag i rådhuset, minnes Lippert med glede.

Ikke høy på seg selv

– Fikk høre av ungene at nå kommer han som bestemmer i kommunen, og da var det viktig å ha på seg ordførerkjedet, sier Knut Erik Lippert, som alltid hadde skjorte og dressjakke hengende klar på kontoret.

– Håper jeg hadde og har en personlighet, hvor jeg ikke opptrer hovmodig. Jeg er ikke noe annet enn en vanlig person, som ønsker å gjøre jobben på en god måte. Det er viktig å ikke være høy på seg selv, understreker Lippert.

Tidligere ordfører i Svelvik mener byens politikere hadde fokus på innbyggermedvirkning. Nærmiljøutvalg som kom og gikk, og oppgaveutvalg. At Svelvik satte fotavtrykk som Nye Drammen har tatt med seg.

– Føler jeg er praktisk anlagt. Da tenker jeg på den gangen gjestebrygga i Svelvik ble kjøpt inn og lagt ut uten godkjenning. Grunneierne hadde sagt ja, det var tilbud på flytebrygga, men Drammen Havn var skeptisk til utlegging på grunn av den sterke strømmen i sundet. Jeg visste at vi ville få et nei, men i dette tilfelle følte jeg at det var bedre å få tilgivelse enn tillatelse. Etter hvert forsvant brygga, da mudderprammen tok med seg moringa som brygga var festet i. I dag ligger det ei ny gjestebrygga der, sier den tidligere ordføreren, som i dag smiler av sin balansegang på kanten av loven.

Budsjett i ubalanse

– Er det noe jeg som ordfører angrer på er at kommunestyret ikke var flinke nok til å håndtere økonomien. Vi skulle ha sagt nei til noen ting, stilt flere og bedre spørsmål til administrasjonen. Det var budsjettsprekk flere steder. Økonomien gikk i minus, da det var mange gode behov og tiltak å bruke penger på og som vi ønsket å gjennomføre, sier Knut Erik Lippert.

– Selv om jeg hadde hånda på rattet, lå ikke all makt i mine hender. Mindre kommuner må gi administrasjonen ressurser til å gjøre en god jobb, blant annet med nok folk i økonomiavdelingen. Hvis det kuttes i administrasjonen fordi vi trenger flere sykepleiere, biter man seg selv i halen, mener Lippert, som fremdeles liker å følge med i politikken. Han understreker at det har vært veldig spennende å jobbe som valgmedarbeider de siste årene.

Knut Erik Lippert er glad i båtlivet, men vet ikke helt hvor skuta seiles i årene framover:

– Det er vanskelig for meg å takke nei til å stå på Høyres liste. Per i dag har jeg ingen planer om å komme tilbake, men man vet jo aldri.

Publisert i Rundt om Drammen.
Og i Byavisa Drammen.