Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

Fluesopp stod på menyen hos vikingene som ønsket å bli berserke, men de klarte ikke å forsvare dronning Astrid og Olav Tryggvason. De ble kidnappet av estlenderne og solgt som slaver.

Idyll i gamle Tallinn. At Tallinn står på UNESCOs liste over verdensarven, skjønner vi godt, der vi vandrer rundt i brosteinsbelagte gater. En solid middelaldermur har slått ring om gamlebyen Vanalin. Innenfor bymuren står høye, smale hus og viser godt naboskap ved å dele vegg med hverandre. Skulder ved skulder, trygt og fredelig. Sitt eget særpreg viser huseieren i valg av farger på murfasadene. Utenfor bymuren er Tallinn som andre storbyer med sine høye hus i stål og glass og støyende biltrafikk i flere kjørefiler. Så vi velger lett bort asfalten til fordel for stille brosteinsgater innenfor ringmuren.

Atmosfære i gamle Tallinn. Lukker jeg øynene kan jeg tydeligere høre raske skritt på brosteinene. Så springer fantasien videre: Høye klakk fra treskoene smeller mellom slitte murfasader. Glade hvin fra unger, som leker sisten og gjemmer seg i trange og mørke smug. Menn rusler fram og tilbake med murskjea i hånda og plankestabelen over skulderen. Trinne koner rører i grytene, mens andre lar strikkepinnene gå i takt med skravlinga. Én rett og én vrang. Fru Dill har rett, mens fru Dall er vrang. Strikke og skravle og to masker til.

Turist i gamle Tallinn. Forskjellige tungemål høres i streder og smug, på torg og i butikker. Besøkende setter sitt preg på byen, og de har gjerne et høyere stemmeleie enn lokalbefolkningen. De innfødte gjør sine daglige plikter, enten det er på byggeplassen, på kontoret eller i butikken. Turistene derimot, som de forbrukerne de er, vandrer rundt for å oppleve mest mulig og gjøre minst mulig på kortest mulig tid og til minst mulig penger. For mat og andre forbrukvarer koster lite i et land, hvor gjennomsnittslønna er 3.000,- kroner i måneden.

Levende historie i gamle Tallinn. Murtårn, kirkespir og høye bygninger strekker seg livsglade mot den grå vinterhimmelen, og viser ingen tegn på alderdomsvakhet. Ved rådhusplassen handler vi kremer, piller og urter i apoteket, som har holdt oppe siden 1422 – det er få andre apotek som kan vise til en slik lang åpningstid. Tallinn og Estland har fått merke beleiring og okkupasjon opp gjennom tidene, ja, helt fra vikingertida, da estlenderne hevnet seg ved å kidnappe dronning Astrid og Olav Tryggvason og selge dem som slaver. I 1219 okkuperte Danmark Estland, og i 1561 var det Sveriges tur. I 1710 annekterte Russland Estland, og fra 1918 til 1940 var det noen frihetsår før Sovjet tok kontrollen over landet. Så endelig, i 1991, fikk Estland igjen sin frihet.

Spisekart i gamle Tallinn. Det kryr av spisesteder i middelalderbyen. Turistene sitter på kafeer og restauranter, og spiser og drikker svært godt. Det er ikke vanskelig å finne et nytt sted hver gang sulten eller tørsten melder seg. I skjæret av stearinlys i restauranten Olde Hansa hører vi levende middelaldermusikk og får spennende mat av småspringende serveringspersonell i snabelsko og tidsriktige klær. På Vanaerna Jurres “Hos bestemor” smaker vi på deilig estisk husmannskost, eller rett til fest: villsvin med soppsaus. Vi spiser oss gjennom dagene og nyter uforglemmelige matopplevelser i hyggelige kjellerrestauranter og lune spisesteder på eller over bakkenivå.

Kultur i gamle Tallinn. Byen er både litt nordisk med sin St. Olavs kirke og litt russisk med Alexander Nevsk-katedralen med sine flotte løkkupler. Katedralen ligger oppe på Domberget, hvor den står sammen med en søsterkirke. Her er også velbevarte middelalderhus, høye Herman-tårnet og fantastiske utsiktssteder over byen. Vi opplever stemningsfull Lucia-feiring i svenskekirken, som ligger vegg i vegg med St. Nikolai-kirken. Rusleturen er kort ned til Rådhusplassen, hvor det er julemarked. Små salgsboder tilbyr alt hva hjertet begjærer, fra mat i til klær på kroppen.

Håndarbeid i gamle Tallinn. Små og koselige butikker ligger gjerne ei trapp opp og har ei bjelle som varsler at du kommer. Her kjøpes krystall og glass, lin- og ullvarer, vevde duker og brikker, sølvsmykker og treskurd. I St. Katarinapassasjen er det kunsthåndverk, og ute i passasjen sitter konene og strikker, samtidig som de ivrig viser fram varene sine. Strikkepinnene går like fort som tida, som vi følger på Den Hellige Ånd-kirkens urskive, som er malt direkte på fasaden. Dessverre viser nå Tallinns eldste offentlige ur at vår tid i middelalderbyen er ute – så får tida vise om vi kommer tilbake!

Publisert i Drammens Tidende.