Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

Liv Jorunn Kindervåg, opprinnelig fra Sande i Vestfold, nå bosatt i Drammen, kan se tilbake på hele sju år som misjonær i Kamerun, Afrika. Planen er nå å være hjemme i Norge i cirka to år, med ett års studium ved Diakonhøyskolen i Oslo. Kindervåg kan fortelle at en diakons oppgave er diverse tjenester i menighetens og omsorgsarbeid.

Liv Jorunn Kindervåg planla ikke selv å bli misjonær. Hun var på påskeleir med Det kristne studentlaget, der en Kamerun-misjonær holdt en enkel appell: «Vi trenger lærere til den norske skolen i Kamerun».

Det var Sande menighet som sendte Liv Jorunn Kindervåg ut til misjonsmarken, og i den påfølgende tid ba menigheten for sin misjonær, noe som knytter menighet og misjon sammen.

En misjonær kan, som i Kindervågs tilfelle, være lærer. Men også lektorer, sykepleiere, leger, agronomer, økonomer, prester, diakoner, evangelister og til og med radioteknikere reiser ut. Forkynnelse og praktisk hjelp går hånd i hånd. Liv Jorunn Kindervåg har bodd i Ngaoundéré, en by med cirka 60.000 innbyggere. Totalt bor det 10 millioner mennesker (1988) i Kamerun. Kamerun er det tredje landet Det norske misjonsselskap sendte sine misjonærer til. Og helt siden 1925 har norske misjonærer reist til Kamerun. I dag har de også misjonærer i Asia og Sør-Afrika, i tillegg til Europa.

Kindervågs første periode i Kamerun varte i fire år, fra 1979. Så var hun hjemme i to år, før hun reiste ut igjen i 1985 for tre nye år. Liv Jorunn Kindervåg har undervist de norske misjonærbarna, 25 til 30 barn fra 1.-9. klasse. Barna blir undervist i samme fag som hjemme, men har fransk muntlig fra 3. til 4. klasse, da Kamerun er fransktalende. I tillegg til fransk har Kindervåg selv lært seg språket fulani, som gjør at hun kan kommunisere med de innfødte. Her kan nevnes at det er 200-400 forskjellige stammespråk i dette landet ved Guineabukten.

Til tross for flere år i utlandet, synes Liv Jorunn Kindervåg det har vært greit å opprettholde kontakten med familie og venner i Norge. Den opprettholdes ved brevskriving, noen får også besøk fra Norge. Misjonsyrket kan fint kombineres med familie, selv om de fleste reiser hjem når barna er ferdig med ungdomsskolen.

En misjonær må være glad i mennesker, ikke være redd for å dumme seg ut og ha en enkel livsstil. Man bør ha god helse og pågangsmot. Og vilje til å lære noe nytt, hvor de innfødte er læremestre. Misjonæren kommer ikke ut som en som vet alt, men som selv også vil lære. Med andre ord, en gi- og fåposisjon, kan Kindervåg fortelle, som selv har viet sitt til Gud og andre mennesker. Hun er ikke i tvil om at hun har valgt riktig, selv om hun kan bli sliten i og av dette yrket. Det som sliter mest er den dårlige samvittigheten – dette at det alltid er så mye mer som skulle vært gjort. Men all varmen og gjestfriheten oppveier mye. For gjestfriheten i Kamerun er bare helt fantastiske, forsikrer Liv Jorunn Kindervåg til slutt.

Publisert i DT-BB Byavisen.