Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg
Gruvene på Konnerud.
Selv om gruvemuseet på Konnerud – hvis alt går som planlagt – ikke åpnes før til neste år (1989), er stedet allikevel verdt et besøk. Dette mener formannen i Skoger Historielag, Nils Otto Larsen, som kan fortelle at hittil har det gått med 12.000 dugnadstimer og 600.000 kroner de siste fire årene gjenoppbyggingen av museet har pågått. Før museet kan åpnes, må Kontaktstollen sikres.
Et stollhus og en lok- og vognstall er allerede bygd opp. Lokomotiver og vogner er også framskaffet, og noen besøkende har allerede fått en prøvetur. Skinner er lagt nesten et par hundre meter inn i Kontaktstollen. Skoger Historielags framtidsplaner er mange: Blant annet å bygge opp igjen det nedbrente vaskeriet, kafeteria planlegges, en utstilling av gjenstander fra gruveepokene og en natursti.
Naturen rundt gruvene innbyr i dag til vandring i skog og i en ås, som kan sammenliknes med en sveitserost. De fleste av de dype sjaktene er sikret med høye gjerder, men dessverre ikke alle. I noen av åpningene er det krystallklart grunnvann, og i midten av juni lå det fremdeles snøflekker. På toppen av åsen har man en fantastisk utsikt over hele Drammen by, Konnerud med Stordammen (som ble til ved oppdemning i gruvetida) og Skoger-bygdene.
Hver sommer er utenlandske og norske turister på jakt etter de 33-34 forskjellige mineralene som ligger i skråningene nedenfor gruveåpningene. Noen av disse mineralene er verdifulle.
Sagnet forteller at Ole Høiland gjemte pengene etter innbruddet i Norges Bank i steingjerdet under denne Konnerud-åsen. Så her ka man gå på skattejakt med metalldetektor.
Litt historikk er på sin plass
Konnerud og dets gruvesamfunn med eier grev Wedel Jarlsberg i spissen, innførte sykepengeordningen for første gang i Norge. Greven innså også at en mett og tilfreds arbeider ville gagne gruvevirksomheten, og delte ut hus og parseller til grønnsakshager. Konnerud var også første sted i landet med en skikkelig skole, også Wedel Jarlsbergs verk. Her kan nevnes at lærer Rasmus Hansens lønn var 10 ganger så høy som en gruvearbeiders.
Men gruvevirksomheten var et underskuddsforetakende, og ble nedlagt flere ganger – første gang i 1777. Virksomheten ble tatt opp igjen i 1850-51. Denne gang av et engelsk firma, som ikke var interessert i kobber, men i sink. 10 år senere ble det ny nedleggelse. I 1905 ble den siste gruveepoken startet opp i Baklia, hvor dagens gruvemuseum ligger. Åtte år senere ble virksomheten stanset.
Nils Otto Larsens framtidsønske er flere penger og flere folk til dugnadsarbeidet, slik at Drammens første gruvemuseum kan åpnes.
Publisert i DT-BB Byavisen.