Tekst: Birgitte Simensen Berg

 År 2000! Vil vi da måtte hente vann i bekken eller i brønnen? Vil vi da måtte bruke utedo? Ja, må drammenserne sette seg 100 år tilbake i tid, byingeniør Arild Eek og leder resultatenhet Håkon Myrvold?

De rister begge på hodet
– Nei, dette skal gå bra, mener både Eek og Myrvold. Byens beliggenhet gjør at drammenserne er heldig stilt, for her renner vannet mer eller mindre av seg selv. Både Glitre og Røysjø har selvfall, mens Bremsa på Konnerud er avhengig av pumpe for å få vannet til å renne dit det skal.

– Vi har cirka 10 høyereliggende steder som kan bli berørt ved et eventuelt strømbortfall nyttårsaften, sier Arild, – men ellers vil det renne vann i rørene rundt i mesteparten av byen. Verre blir det med overvåking per data, som naturligvis forsvinner sammen med strømmen.

– Overvåkinga kan ligge nede noen døgn uten at dette gjør noe, men da kreves det større vakthold. Ved strømbortfall og datautkobling er vi avhengige av å få tilbakemelding fra publikum hvis det skulle skje noe galt, sier Håkon.

– Vi har en beredskap rundt år 2000, og har satt i gang en rekke undersøkelser. Disse undersøkelsene har konstatert at det er ting som ikke vil fungere etter år 2000. Dette blir nå kartlagt, og så skal vi gjennomføre tiltak slik at feilene blir rettet opp, sier en optimistisk Arild Eek.

Og Håkon legger til:
– Blant annet jobber vi med å få kjøpt inn og utstasjonert aggregat på noen av pumpestasjonene våre, da vi er avhengig av varme i høybasseng og pumpestasjoner. Dessuten har vi høyt beredskap på datasida. Hvis strømmen går, vil anleggene også stoppe. Hva da?

– Det vi kan risikere er å få undertrykk og innsug hvis ikke hele nettet er under trykk, sier Arild, – da kan det bli aktuelt å tømme vannledninger i visse områder, og eventuelt transportere vann til disse abonnentene.

– I tillegg må vi klorbehandle råvannet for å desinfisere det. Kloakken derimot må vi bare sende rett ut i elva, medgir Håkon, som forsikrer at når først uthellet er ute er det ei gunstig årstid det skjer i. Fosfor og organisk stoff vil gå rett i fjorden, og disse stoffene stjeler oksygen. Hvis det blir et veldig langvarig utslipp kan dette bidra til å ødelegge noe av livsgrunnlaget for organismer som lever i vann. – Sjøl bor jeg ved Drammensfjorden, og jeg er ikke betenkt over kloakkutslipp i noen døgn, sier Håkon.

Byens vannrør forgreiner seg
som kroppens blodårer, og gjennomsyrer det meste. Alle levende organismer er svært avhengig av denne flytende væsken.

– Det heter seg at et menneske kan klare seg uten vann i tre døgn, sier Håkon. Det frister ikke å prøve ut påstanden.

– Samfunnet trenger ofte en trussel for å tenke beredskap, så år 2000 gir oss god øvelse i gjennomføring av sikkerhets- og sårbarhetsanalyser, samt generell beredskapstenkning. Dette er jo positivt, mener Arild.

– Vi må også fornye en del av datautstyret på Muusøya og Solumstrand, sier Håkon, som innrømmer at det går mye tid og ressurser med for å være best mulig forberedt på årtusenskiftet.

Publisert i 1999.